hits

august 2017

Koranens mange meninger

Hvorfor m de fortapte bytte hud i helvete? Og hva sier Koranen egentlig om analsex? Walid al-Kubaisi har svar.Walid al-Kubaisi

P nettet var jeg i debatt med en norsk islam-skeptiker som mente at Koranen er en hndbok for terrorister. Mannen er belest. Han argumenterte med at det som str i Koranen, er det som muslimene tror p. Jeg sendte ham en gave: siste nummer av tidsskriftet Samtiden, som tar opp forskjellige syn p Koranen. Jeg la ved et brev der jeg forklarte at Koranen tolkes p forskjellige mter. Islam-skeptikeren mente at Profeten Muhammed selv har forsttt og tolket Koranen i praksis. Denne forstelse er den mest autentiske, mente han. Han siterte flittig vers fra Koranen og henviste til historiske hendelser der Profeten spilte hovedrollen.


Jeg brukte samme metode og siterte Bibelen og Jesus. Islam-skeptikeren sa: Vi holder oss ikke til dette i dag. Vi tolker disse versene p en humanistisk mte. I Islam fins ikke denne tradisjonen. Koranen forsts bokstavelig. Dette skjer stadig i media, p Facebook og nettsider som er skeptiske til islam.


Islam opplever en krise, men samtidig er det en utvikling i islams verden som er reformvennlig. Troen p en endimensjonal forstelse av Koranen reduserer mangfoldet av sekter og tolkninger som muslimene lever etter rundt om i verden. Her er noen eksempler p dette mangfoldet bde i vr tid og i islams historie.


I forbindelse med en norsk-libanesisk kulturdialog, var Hvard Rem i Beirut og holdt et foredrag der han fortalte om sin oppvekst i et kristent hjem med Bibelens regler som rettesnor. Han leste diktet I min fars forsamling, der han viser at han vokste opp i et kristen samfunn identisk med det muslimske. Etter ham holdt en libanesisk kvinnelig professor et foredrag om at likestilling i islam er autentisk, for Koranen gjr ikke forskjell mellom menn og kvinner. Salen begynte koke, og protestlyden ble hy.


En mann sa til henne: Hvordan hevder du at islam ikke gjr forskjell mellom menn og kvinner, nr Koranen sier at en kvinne arver halvparten av mannen, og en manns vitne svarer til to kvinners! Du virker som om du enn ikke har lest Koranen.

Kvinnen sa at hun er professor og koranforsker ved det libanesiske universitetet. Hun forsker p dette og understreker at Koranen ikke gjr forskjell mellom menn og kvinner.


Man m skille mellom skapelsesvers som er evige, og lovgivningsvers som er knyttet til en historisk tolkning som gjelder Profetens tid, men som ikke angr oss i dag. Skapelsesvers gjr ikke forskjell mellom menn og kvinner.


I salen var det mange tilhengere av denne tolkningen. Unge, moderne muslimer. Da vi diskuterte, overbeviste de oss om at islam er integreringsdyktig og kan tilpasse seg menneskerettigheter og moderne verdier. Koranen som hellig tekst kan forsts av IS-terrorister p n mte, og av andre muslimer p en stikk motsatt mte.


Skal vi dmme alle muslimer som reaksjonre? Er det ikke mer realistisk og rettferdig forst slike tolkninger som et bevis p at islam ogs er reformvennlig, og at muslimene er mangfoldige?


Koranen forsts faktisk p motsatte mter. Den ene betrakter et vers som grunn til tro, mens den andre forstr samme vers som grunn til forlate islam. Dette har jeg vrt vitne til da en debatt om Koranen fant sted p en norsk kaf i vinter. Debatten foregikk mellom Cemal Knudsen Yucel, som stiftet organisasjonen Ex-muslims of Norway, og en muslimsk teolog og aktivist i en av Oslo-moskeene. Teologen fortalte om hva som fikk ham til tro p Koranen etter ha tvilt i ungdomstiden.


Verset i Koranen 4:56 forteller at de som fornekter Koranen som Guds ord, vil Gud la mte ilden i helvete. Hver gang deres hud er brent, vil Gud bytte den og gi dem en ny, s de kan f fle straffen. Teologen sa: Ingen kunne forst grunnen til at Gud bytter huden etter at den er brent bort. Men vitenskapen oppdaget grunnen i senere tid. Flelsesnerver ender i overflaten av huden. Nr huden blir brent, stopper smerten. Derfor ble det ndvendig at Gud bytter huden for at smertene skal vedvare. Denne kunnskapen var ikke tilgjengelig i Profetens tid, men medisinske oppdagelser i senere tid bekrefter og forklarer dette verset. Koranen foregrep vitenskapens oppdagelser. S sa teologen: Det var dette verset som fikk min tro til rotfeste seg i sinn og sjel. Dette gav meg et bevis p Koranen som en mirakuls penbaring fra Gud. Cemal Knudsen Yucel hoppet i stolen i iver og sa: Men det var akkurat dette verset som fikk meg til forlate islam og tvile p denne Gud. Den Gud du er stolt av tro p, er egentlig en sadistisk Gud som nyter bytte huden gjentatte ganger til evighet for at den lille, syndige skapning som ikke er overbevist om Koranen, skal smake tortur. Denne Gud er forferdelig. Det var det som drepte enhver begeistring for Koranens Gud i meg.


Dette er en rd trd gjennom hele Koranen. Hvert vers kan forsts p forskjellige mter. Et eksempel til som viser tvetydigheten i Koranen er vers 2:224. Her str ordet anna, som p arabisk betyr hvor som helst og nr som helst. Derfor ble verset: Deres hustruer er som en ker for dere. G da til deres ker anna dere vil. Sjiamuslimer mener verset tillater analsex, for anna betyr hvor som helst: Deres hustruer er som en ker for dere. G da til deres ker hvor som helst dere vil. Sunnimuslimer mener derimot at dette er en grusom tolkning, for anna betyr nr som helst. Da kan menn ligge med kvinner nr som helst (unntatt i mensperioden): dag eller natt.


Dette mystiske, tvetydige innhold preger de fleste hellige tekster, men i Koranen er dette veldig klart. Derfor tror mange at Koranen er en samling av motsigelser og motsetninger. Men, gudskjelov, gir disse motsetninger mulighet til flere forskjellige tolkninger.


I den frste perioden av islam, da Profeten levde, hadde troen et annet konsept enn dagens tro. I dag forstr muslimene at det som str i Koranen, er Guds ord som er penbart til Profeten, bokstavelig. Da kan ingen diskutere, protestere, tvile p den eller fornekte og avvise. Muslimene m bare tro i hjertet og omsette i gjerning og sanser, uten sprsml eller gransking. Troen i dag er naiv og blind.


Men denne tro ble ikke fdt med islam, heller ikke stemmer den med det Koranen sier, og det historien forteller. For tvil er et stort kapittel i islams historie. Koranen er ogs en selvbiografi av profeten Muhammed, og en fortelling om islams historie. Iflge Koranen har Muhammed selv tvilt p penbaringene han fikk. Han lurte alts p om Koranen virkelig var en penbaring fra Gud eller om det var selvbedrag.


Nr du snakker med Gud, s ber du. Nr Gud snakker med deg, er du en profet. Dette var ikke klart for Muhammed. Derfor tvilte han. Han har ikke benektet at han ikke tror helt p det han har kommet med. For Koranen snakket om patriarken Abraham, som i islam er profetenes far:
Abraham, iflge Koranen (2: 260), tvilte p Guds evne til vekke de dde. Han spurte Gud: Herre, vis meg hvordan Du gjr dde levende. Gud spurte: Tror du da ikke, Abraham? Abraham svarte: Jo, men for at mitt hjerte skal finne ro. Muhammed kommenterte dette: Vi har mer rett til tvile enn patriarken Abraham. Profeten tvilte, og Koranen bevitner om dette, for Profeten stilte sprsml til seg selv: Er det mulig at du oppgir en del av det som er penbart deg, for ditt bryst blir trangt. (Koranen 11:12).


Dette forteller at Muhammed var i ferd med gi opp en del av Koranen, fordi hans motstandere argumenterte: Hvorfor er det ikke blitt sendt en skatt ned til Profeten, eller (hvorfor) kommer det ikke en engel sammen med Profeten?


Et annet sted sier Koranen at de vantro var nr ved bringe Muhammed i fristelse, bort fra det Gud har penbart ham og til dikte opp noe annet enn det om Oss! Da ville de saktens trykke deg til sitt bryst. (Koranen 17:73)


Dette forteller om Profetens tvil. Og penbaringen, alts Koranen, ble presentert som et forslag. Enten er vi (muslimer) eller dere (avgudsdyrkere) p den rette vei eller p villspor. (Koranen 34:24). Det vil si at Koranen ikke legger frem en bastant tro, men et forslag: Enten har vi rett, eller dere har rett. Dette er et klart uttrykk for tvilen. Men finner vi et slikt rom for tvil blant muslimer i dag?


Det var heller ikke lett tro p det som ble penbart av Koranen. Profetens muslimske tilhengere tvilte p penbaringen i mange sammenhenger. De stilte sprsml, og noen nektet akseptere penbaringen. De protesterte mot koranversene. Profeten lyttet til deres krav om endre penbaringen. Alts avviste de det de ikke kunne forst, og nektet lytte til Guds penbarte ord da de oppfattet at det ville skade dem eller kollidere med interessene deres.


Dette har funnet sted der Gud penbarte koranverset der Gud selv sier: Hr profet! Anspor de troende til krig! Finnes det tjue standhaftige blant dere, vil de beseire to hundre! Er det hundre blant dere, vil de overvinne tusen av de vantro! (Koranen 8:65)


De troende muslimer tok ikke dette verset p alvor. De mente at det var overdrevent be enhver av dem slss mot ti av de vantro. De troende forhandlet med Profeten. De aksepterte ikke Guds foresprsel, for dette var ujevn kamp, og ba Gud via Profeten om komme med et rimelig og realistisk krav.


Profeten responderte p protesten, og byttet dette verset mot et som sier: Men Gud har n gjort det lettere for dere, for Gud vet at det er svakhet hos dere. S om det finnes hundre standhaftige blant dere, skal de beseire to hundre, og om det finnes tusen, skal de overvinne to tusen, med Guds bifall. (Koranen 8:66) Alts: Enhver slss mot to av de vantro. Dette ble akseptert.


Troen i Profetens tid var pen for protest, diskusjon, dialog med Gud. Troen hadde ikke konseptet om tro blindt uten stille sprsml, uten protestere. Den troen har kommet i senere tid, da Hanbal-skolen forbd tolkning av Koranen. Ibn Hanbal (dd 855 e.Kr.) mente at det ikke er lov tolke Koranen ut fra egne meninger, men m tolkes ut fra andre koranvers, Profetens tolkning, og mten Profetens forbundsfeller forstod Koranen p. Alts, den som har truffet en riktig mening ved bruke egen fornuft, har tatt feil likevel. Denne skolen ekskluderte fornuften fra islams historie. Herfra begynte nedgangen i det muslimske samfunnet.

Noen av versene ble ikke praktisert i det hele tatt. For eksempel forkynte Profeten for muslimene uten kreve betaling eller belnning. Profeten sier i Koranen: Jeg ber dere ikke om noen lnn for dette, min lnn er en sak for all verdens Herre. (Koranen 26:109) Men det virker som om Profeten/Gud endret mening siden, for senere krevde han honorar for rd og svar p sprsml. For Koranen sier: Dere som tror, nr dere vil rdsl med Sendebudet, s gi en god gave fr deres samtale. (Koranen 58:12)


Da dette verset ble penbart for Profeten, sluttet de troende stille Muhammed sprsml, for n kostet det penger. Profeten diskuterte dette med imamen Ali, sin fetter og svigersnn, som ble den fjerde kalif etter Profetens bortgang: Hva synes du om jeg krever en dinar for et svar p sprsml? Ali svarer: De makter ikke det. Vel, halv dinar? spurte profeten. Ali svarte: De makter ikke det heller.


Ali sier at dette verset ikke ble benyttet av andre enn ham. Ali var den eneste som betalte Profeten for samtale med ham. Ali forteller at han hadde en dinar. Han vekslet dinaren i 10 dirham. Han betalte Profeten en dirham hver gang han spurte profeten om rd eller hadde et sprsml.


Profeten mtte erstatte koranverset med et annet: Er dere betenkt p gi en god gave fr deres samtale? Om dere ikke gjr det, og Gud viser overbrenhet mot dere, s forrett bnnen, betal almissen, og adlyd Gud og Hans sendebud. (Koranen 58:13)

Samme Koran bestr av vers om ekteskapet som ogs er pne for motstridende tolkninger. De fleste vet at det er tillatt gifte seg med fire kvinner. Ta til ekte det som passer dere av kvinner, to, tre og fire. Men hvis dere er redde for ikke kunne gjennomfre full likhet, s ny dere med n. Verset sier at man kan gifte seg med opptil fire. En gammel tolkning mener det er (2 + 3 + 4 =) 9 koner, for det str to og tre og fire, men det str ikke eller. S sier verset: men under betingelse om at man gjennomfrer full likhet. (Koranen 4:3).


Men s sier Koranen et annet sted at menn aldri er i stand til behandle sine hustruer likt. Dere vil ikke vre i stand til behandle deres hustruer likt, hvor meget dere enn forsker holde p det. (Koranen 4:129) Alts er flerkoneri forbudt i islam. Begge tolkningene er i omlp i den muslimske verden, mens det tillate ni koner ikke blir praktisert i vr tid.
Det fins sjelden et kontroversielt koranvers som ikke er blitt tolket p mange mter. Dette er nettopp en reformvennlig realitet, nemlig at flertydighet utfyller og utfordrer entydighet i det muslimske miljet i Europa ogs.
 

  • Essayet er publisert i Klassekampen 17. juni 2017

Abonner via epost

Oppgi din e-postadresse og f varsling hver gang jeg legger ut en ny bloggpost!