hits

Berringsangst

Omskjring av guttebarn er farlig og begynner bli utdatert ogs blant muslimer. Hvorfor vil ikke politikerne endre lovverket?

Omskjring er et
kirurgisk inngrep som
leter etter en sykdom

En venn av meg bad meg om flge ham til en pakistansk lege p Tyen. Han hadde med seg sin snn Omar som han ville omskjre hos legen. Min venn fortalte meg at han trengte hjelp til holde fast Omars bein mens legen amputerte forhuden. Jeg sa til ham at han kan holde snnen selv. Han svarte: h, bare Omar skriker av smerte, besvimer jeg. Jeg tler ikke hre Omar skrike av smerte, Walid. Jeg har et mt hjerte for mitt barn. Jeg sa til ham: Vel, du tler ikke skriket til Omar, men du aksepterer utsette barnet ditt for smerte og blod?! Han svarte: Det er en religis tradisjon. Alle gutter i vr kultur m gjennom dette, vet du.

Vi kom til legen. Han hilste p oss og sa: En av dere holder guttens bein. Faren kunne ikke gjre det. Han gikk ut av legekontoret. Jeg holdt den skrikende gutten mens legen skar bort forhuden. Det kom masse blod fra sret, og inngrepet ble gjort uten bedvelse. Jeg kunne se symptomer av nevrotisk trauma og blekhet p ansiktet, mye svette. Jeg flte at omskjring er ikke bare et kirurgisk inngrep, men slakting.

 

Dette fant sted p 1990-tallet. Scenen er nrvrende i min hukommelse. Hendelsen med Omar oppdaterte tradisjonens smerte i min bevissthet. Dette fikk meg til fle at man m gjre noe med dette kriminelle overgrep som skader barn, og som ikke har noen fordeler i det hele tatt.

Omskjring er praktisert av jder og muslimer som religis tradisjon. I moderne tid begynte de som forsvarer omskjring, hevde at omskjring kan forebygge kreft, AIDS og mange andre sykdommer. Moderne forskning viser at dette ikke stemmer. Omskjring er ikke behandling av en sykdom, tvert imot, omskjring er et kirurgisk inngrep som leter etter en sykdom. Om det dukker opp en ny sykdom vi ikke har hrt om tidligere, vil vi kanskje hre at omskjring vil forebygge den.

Jo, det fins forskere som har kommet til at det er fordeler med omskjring. Det fins leger som anbefaler omskjring, men nr man hrer historien til ende, oppdager man et annet resultat. Enten har forskerne selv endret holdning, eller ny forskning viser det motsatte.

 

Jeg diskuterer omskjring med muslimer fra den arabiske verden, og kritiserer det religise grunnlaget for den. S kommer arabiske intellektuelle med et vitenskapelig bevis; det er en amerikansk lege, som ikke er muslim. Denne legen anbefaler omskjring. Han skrev en bok som er oversatt til arabisk. Forfatteren av boka er Dr. Benjamin Spock. Og det er riktig. Det fins en bok skrevet av Benjamin Spock fra 1940. Helt til vre dager selges boka i den arabiske verden. Dr. Spock anbefaler omskjring av gutter nr de er sm barn. Han mente i boka at omskjring forebygger kreft i livmorhalsen.

Alt dette er riktig. Men dette er ikke hele historien: For Dr. Spock har endret standpunkt. Han erklrte i 1989 at han tok feil: Han begynte advare mot omskjring, og han fikk en internasjonal pris i 1991 for anti-omskjringsaktivitet. Men de arabiske forlagene publiserer fremdeles den gamle versjon av boka som anbefaler omskjring. En forlegger ble spurt om dette. Han forklarte at boka selges, den anbefales av imamer og religise teologer, for den sttter islams anbefaling av omskjring.

Dr. Spock var en amerikaner, og amerikanere omskjrer sine guttebarn. De er ikke muslimer, men kristne. De som str for omskjring, bruker dette som argumenterer: Amerikanere omskjrer gutter, og det har gtt bra i generasjoner. De som sier dette, har ikke lest slavehistorie. De som forsvarte slaveri, sa det samme: Men vi har brukt slaver i generasjoner, og det gr bra. Skal vi lytte til tradisjonen eller lever vi i et moderne samfunn hvor vi lytter til viten, forskere, og leger? Omskjrer kristne amerikanere sine gutter p grunn av nasjonal helse?

Dette har ogs en historie som de fleste ikke vet om. Hvorfor praktiserer amerikanere omskjring? Her er historien:

 

Vi m g tilbake til Victoria-tiden, omtrent 1850. Denne tiden var preget av ekstrem religisitet, overtro og fiendtlighet mot seksualitet. Masturbasjon og onani ble sett p som noe forferdelig som forrsaket mentale sykdommer, epilepsi, galskap og lammelser. Dette skjer samtidig med at kolonister og europeiske reisende blir kjent med nye kulturer der omskjring blir praktisert, og det finner sted p den tiden da bedvelse og desinfisering ble oppdaget. P denne tiden begynte noen leger i Storbritannia praktisere omskjring av gutter for dempe seksuell opphisselse, som frer til masturbasjon. Omskjring ble praktisert i Storbritannia, og s flyttet praksisen til Amerika.

N vet vi at dette er bare overtro, og at masturbasjon er en del av den vanlige seksuelle utvikling alle gutter gr gjennom.

I dag sier ikke omskjringsleger dette, men de hevder at omskjringen forebygger nye sykdommer som AIDS og kreft. Mens ny forskning viser at forhuden gir et enzym som har en immunitetsfunksjon mot AIDS og kreft.

Det er en risiko med utsette sm barn for dette overgrepet, for det er et kirurgisk inngrep som skader barnet. Fjerning av forhuden pvirker menn og hindrer at de bruker prevensjon, for kondom demper flelsen. De som ikke er omskret, bruker kondom uten klage.

 

En mann konverterte til islam og ble omskret. Han sammenliknet sex med forhud med sex uten forhud. Han sa at sex med forhud er som se en film med farger. Sex uten forhud er se samme film i svart-hvitt.

Vi kaller ikke omskjring av gutter forhudslemlestelse, men vi kaller omskjring av jenter for kjnnslemlestelse. Dette er i dag en politisk korrekt hindring. Folk har nok kunnskap om omskjring av jenter, men de har ikke samme kunnskap om omskjring av gutter. I tillegg fins det en religis minoritet som praktiserer omskjring av gutter, og religionsfrihet er rotfestet som norsk verdi i det moderne samfunnet.

I dag forteller forskningen at omskjring av gutter ikke bare er fjerne en forhud som ikke har noen funksjon. Det er like farlig som fjerne en annen levende del av kroppen. De fleste vet ikke hvilken funksjon forhuden har. Forhuden er veldig sensitiv, og forsterker den seksuelle flelsen. Den gir et vtt stoff som gjr at det seksuelle liv fungerer bedre.

 

Det virker som om norske politikere har berringsangst nr det gjelder omskjring. Her m vi forst to ting: Frst, politikere kan ikke satse p en dd sak. De fleste er redde bli stemplet som fiender av religion og kultur. Det har allerede skjedd mot Frp. Det er muslimer og jder som praktiserer denne tradisjon. Majoritetspolitikere er redde for bli anklaget for muslimhat eller antisemittisme, eller kollidere med religionsfrihet og minoritetsrettigheter.

Holdningsendringen skjer globalt og ogs i det muslimske miljet i Europa og Norge. Jeg merket en positiv debatt blant muslimske innvandrere i Norge. Da omskjringsdebatten begynte, var alle muslimer engasjert. Det viste seg at utrolig mange blant de opplyste, leger, ingenirer, de som er integrert og er selvstendige, er imot omskjring av sine snner.

En skilt mann gav ikke kona tillatelse til reise med snnen til Irak. Grunnen er at: Hun kommer til omskjre snnen. En lege sa: Jeg vil ikke omskjre mine snner. Om de nsker det, kan de selv bestemme nr de er voksne.

De er ikke frafalne muslimer, nei. De er vanlige muslimer, men de tror ikke at Gud kan vre hensynsls mot barnas smerte. De tror ikke at omskjring er en del av islams tradisjon. For omskjring er ikke et bud, men en kontroversiell sak i islam. Det er ikke en betingelse for islam. Da noen franske offiserer i Napoleons hr ville konvertere til islam, men ikke ville omskjres, fikk de en fatwa fra Al-Azhars stormufti om at omskjring ikke er ndvendig og heller ikke en betingelse for at man blir anerkjent som muslim.

Det fins titalls uttalelser av profeten som bekrefter at omskjring er islams vei. Det er riktig. Men profetens uttalelser er ikke nok hvis uttalelsene kolliderer med Koranen. Koranen er den frste kilden. Og det som kolliderer med Koranen, tas ikke som sann kilde.

Det var Abraham, profetenes far, som startet denne tradisjonen. Og Koranen sier at vi m flge hans vei, for han er et godt eksempel. Men: Det str i Koranen at vi flger Abrahams spor nr det gleder monoteisme. At vi dyrker kun n Gud. Abraham er nevnt 69 ganger. Det str ingenting om omskjring i disse 69 Koranvers. Om det var omskjring vi skulle flge, ville profeten Muhammad og de fire frste hellige kalifer blitt omskret. Profeten ble fdt omskret. Slik forteller tradisjonen, men ikke Koranen.

Det fins ogs en annen beretning som forteller at Profeten var i rkenen da han var en liten gutt, og to engler pnet hans hjerte og rengjorde ham fra styggedom. Men alle disse beretningene er enten svake eller kolliderer med Koranens tenkemte. Historikernes forskning sier derimot noe annet: Det fins ingen beretning om omskjring i alle de frste kildene i islam. Disse beretninger ble skrevet i ettertid. Og alt som kolliderer med Koranen, tas ikke som sannhet. Koranen sier ingenting om omskjring, og vi kan ikke bruke Koranen i omskjringssaken.

 

I tillegg forstr mange muslimer i vr tid koranens filosofi og retningslinjer p en moderne og human mte: Har Gud skapt mennesket s urent at det m rengjres med amputere en levende del av sin penis? Om forhuden var uren, ville Gud ha skapt oss uten den. Koranen sier i sura Fikentreet (95:4) og Himmelen revner (82: 7) : Vi skapte mennesket p beste mte. Han som har skapt deg, formet deg og gitt deg rette proporsjoner? Gud i Koranen i Kvinnene (4:118-119) advarer oss om bli som djevelen som Gud har forbannet. Djevelen sa til Gud: Jeg vil sannelig overta en bestemt del av dine tjenere! Jeg vil visselig lede dem p villspor og vil f dem til skjre rene av buskapen. Jeg vil f dem til forandre Guds skapning! Alts, hvis man skjrer av rene p et dyr, betraktes dette iflge Koranen som djevelens verk, for dette er et forsk p forandre Guds skapning. Jeg ber muslimene i Norge sammenlikne dette med omskjring vi praktiserer mot vre barn, og som forandrer mennesket som ble skapt i fullkommen tilstand. Gud vil ikke akseptere at vi skjrer bort en levende del av hans skapning og pfrer gutten smerte.

Vi har religionsfrihet i Norge. Dette er riktig. Men foreldreretten kommer ikke foran barnas menneskerettigheter? I Norge har vi en sak som er nrmest identisk med omskjring av gutter, nemlig, omskjring av jenter. Muslimer i deler av den muslimske verden praktiserer dette som en del av kulturen og religionen. Men menneskerettighetene kommer foran!

 

I denne sammenheng er det verd nevne en hendelse som har funnet sted i Kln i Tyskland. Foreldre tok sin 4-rige snn til sykehus, og en lege omskar ham. De tok snnen hjem. Snnen fikk bldninger. Moren tok ham til sykehuset og klaget. Sykehuset s skaden p snnen, og oppfattet at moren var misfornyd, derfor kontaktet sykehuset politiet og anmeldte saken. Legen ble ikke straffet, for han opptrdte iflge en feil i loven, som ikke gjr et slikt inngrep straffbart. Retten tok ikke hensyn til foreldrenes rett eller deres rett til oppdra snnen som muslim, og tok heller ikke hensyn til barnets interesse nr det gjaldt tilhrighet til en religis minoritet. Retten tok kun i betraktning at omskjring frer til varig endring av barnets kropp. Reaksjonene ble sterke fra muslimer og jder i Tyskland, ettersom de praktiserer omskjring som tradisjon. Saken ble debattert i lys av at samfunnet blir mer sekulrt, samtidig som det blir flerreligist.

 

Nr de som praktiserer omskjring utgjr en stor del av befolkningen og ikke en liten minoritet, gjelder saken den nasjonale helse. I Norge er muslimene i Oslo ingen minoritet, og i et fremtidsperspektiv vil omskjring kunne pvirker nasjonal helse. Vi trenger en slik debatt i Norge ogs.

Walid al-Kubaisi

Artikkelen ble publisert i Klassekampen tirsdag 30. januar 2018

 

Koranens mange meninger

Hvorfor m de fortapte bytte hud i helvete? Og hva sier Koranen egentlig om analsex? Walid al-Kubaisi har svar.Walid al-Kubaisi

P nettet var jeg i debatt med en norsk islam-skeptiker som mente at Koranen er en hndbok for terrorister. Mannen er belest. Han argumenterte med at det som str i Koranen, er det som muslimene tror p. Jeg sendte ham en gave: siste nummer av tidsskriftet Samtiden, som tar opp forskjellige syn p Koranen. Jeg la ved et brev der jeg forklarte at Koranen tolkes p forskjellige mter. Islam-skeptikeren mente at Profeten Muhammed selv har forsttt og tolket Koranen i praksis. Denne forstelse er den mest autentiske, mente han. Han siterte flittig vers fra Koranen og henviste til historiske hendelser der Profeten spilte hovedrollen.


Jeg brukte samme metode og siterte Bibelen og Jesus. Islam-skeptikeren sa: Vi holder oss ikke til dette i dag. Vi tolker disse versene p en humanistisk mte. I Islam fins ikke denne tradisjonen. Koranen forsts bokstavelig. Dette skjer stadig i media, p Facebook og nettsider som er skeptiske til islam.


Islam opplever en krise, men samtidig er det en utvikling i islams verden som er reformvennlig. Troen p en endimensjonal forstelse av Koranen reduserer mangfoldet av sekter og tolkninger som muslimene lever etter rundt om i verden. Her er noen eksempler p dette mangfoldet bde i vr tid og i islams historie.


I forbindelse med en norsk-libanesisk kulturdialog, var Hvard Rem i Beirut og holdt et foredrag der han fortalte om sin oppvekst i et kristent hjem med Bibelens regler som rettesnor. Han leste diktet I min fars forsamling, der han viser at han vokste opp i et kristen samfunn identisk med det muslimske. Etter ham holdt en libanesisk kvinnelig professor et foredrag om at likestilling i islam er autentisk, for Koranen gjr ikke forskjell mellom menn og kvinner. Salen begynte koke, og protestlyden ble hy.


En mann sa til henne: Hvordan hevder du at islam ikke gjr forskjell mellom menn og kvinner, nr Koranen sier at en kvinne arver halvparten av mannen, og en manns vitne svarer til to kvinners! Du virker som om du enn ikke har lest Koranen.

Kvinnen sa at hun er professor og koranforsker ved det libanesiske universitetet. Hun forsker p dette og understreker at Koranen ikke gjr forskjell mellom menn og kvinner.


Man m skille mellom skapelsesvers som er evige, og lovgivningsvers som er knyttet til en historisk tolkning som gjelder Profetens tid, men som ikke angr oss i dag. Skapelsesvers gjr ikke forskjell mellom menn og kvinner.


I salen var det mange tilhengere av denne tolkningen. Unge, moderne muslimer. Da vi diskuterte, overbeviste de oss om at islam er integreringsdyktig og kan tilpasse seg menneskerettigheter og moderne verdier. Koranen som hellig tekst kan forsts av IS-terrorister p n mte, og av andre muslimer p en stikk motsatt mte.


Skal vi dmme alle muslimer som reaksjonre? Er det ikke mer realistisk og rettferdig forst slike tolkninger som et bevis p at islam ogs er reformvennlig, og at muslimene er mangfoldige?


Koranen forsts faktisk p motsatte mter. Den ene betrakter et vers som grunn til tro, mens den andre forstr samme vers som grunn til forlate islam. Dette har jeg vrt vitne til da en debatt om Koranen fant sted p en norsk kaf i vinter. Debatten foregikk mellom Cemal Knudsen Yucel, som stiftet organisasjonen Ex-muslims of Norway, og en muslimsk teolog og aktivist i en av Oslo-moskeene. Teologen fortalte om hva som fikk ham til tro p Koranen etter ha tvilt i ungdomstiden.


Verset i Koranen 4:56 forteller at de som fornekter Koranen som Guds ord, vil Gud la mte ilden i helvete. Hver gang deres hud er brent, vil Gud bytte den og gi dem en ny, s de kan f fle straffen. Teologen sa: Ingen kunne forst grunnen til at Gud bytter huden etter at den er brent bort. Men vitenskapen oppdaget grunnen i senere tid. Flelsesnerver ender i overflaten av huden. Nr huden blir brent, stopper smerten. Derfor ble det ndvendig at Gud bytter huden for at smertene skal vedvare. Denne kunnskapen var ikke tilgjengelig i Profetens tid, men medisinske oppdagelser i senere tid bekrefter og forklarer dette verset. Koranen foregrep vitenskapens oppdagelser. S sa teologen: Det var dette verset som fikk min tro til rotfeste seg i sinn og sjel. Dette gav meg et bevis p Koranen som en mirakuls penbaring fra Gud. Cemal Knudsen Yucel hoppet i stolen i iver og sa: Men det var akkurat dette verset som fikk meg til forlate islam og tvile p denne Gud. Den Gud du er stolt av tro p, er egentlig en sadistisk Gud som nyter bytte huden gjentatte ganger til evighet for at den lille, syndige skapning som ikke er overbevist om Koranen, skal smake tortur. Denne Gud er forferdelig. Det var det som drepte enhver begeistring for Koranens Gud i meg.


Dette er en rd trd gjennom hele Koranen. Hvert vers kan forsts p forskjellige mter. Et eksempel til som viser tvetydigheten i Koranen er vers 2:224. Her str ordet anna, som p arabisk betyr hvor som helst og nr som helst. Derfor ble verset: Deres hustruer er som en ker for dere. G da til deres ker anna dere vil. Sjiamuslimer mener verset tillater analsex, for anna betyr hvor som helst: Deres hustruer er som en ker for dere. G da til deres ker hvor som helst dere vil. Sunnimuslimer mener derimot at dette er en grusom tolkning, for anna betyr nr som helst. Da kan menn ligge med kvinner nr som helst (unntatt i mensperioden): dag eller natt.


Dette mystiske, tvetydige innhold preger de fleste hellige tekster, men i Koranen er dette veldig klart. Derfor tror mange at Koranen er en samling av motsigelser og motsetninger. Men, gudskjelov, gir disse motsetninger mulighet til flere forskjellige tolkninger.


I den frste perioden av islam, da Profeten levde, hadde troen et annet konsept enn dagens tro. I dag forstr muslimene at det som str i Koranen, er Guds ord som er penbart til Profeten, bokstavelig. Da kan ingen diskutere, protestere, tvile p den eller fornekte og avvise. Muslimene m bare tro i hjertet og omsette i gjerning og sanser, uten sprsml eller gransking. Troen i dag er naiv og blind.


Men denne tro ble ikke fdt med islam, heller ikke stemmer den med det Koranen sier, og det historien forteller. For tvil er et stort kapittel i islams historie. Koranen er ogs en selvbiografi av profeten Muhammed, og en fortelling om islams historie. Iflge Koranen har Muhammed selv tvilt p penbaringene han fikk. Han lurte alts p om Koranen virkelig var en penbaring fra Gud eller om det var selvbedrag.


Nr du snakker med Gud, s ber du. Nr Gud snakker med deg, er du en profet. Dette var ikke klart for Muhammed. Derfor tvilte han. Han har ikke benektet at han ikke tror helt p det han har kommet med. For Koranen snakket om patriarken Abraham, som i islam er profetenes far:
Abraham, iflge Koranen (2: 260), tvilte p Guds evne til vekke de dde. Han spurte Gud: Herre, vis meg hvordan Du gjr dde levende. Gud spurte: Tror du da ikke, Abraham? Abraham svarte: Jo, men for at mitt hjerte skal finne ro. Muhammed kommenterte dette: Vi har mer rett til tvile enn patriarken Abraham. Profeten tvilte, og Koranen bevitner om dette, for Profeten stilte sprsml til seg selv: Er det mulig at du oppgir en del av det som er penbart deg, for ditt bryst blir trangt. (Koranen 11:12).


Dette forteller at Muhammed var i ferd med gi opp en del av Koranen, fordi hans motstandere argumenterte: Hvorfor er det ikke blitt sendt en skatt ned til Profeten, eller (hvorfor) kommer det ikke en engel sammen med Profeten?


Et annet sted sier Koranen at de vantro var nr ved bringe Muhammed i fristelse, bort fra det Gud har penbart ham og til dikte opp noe annet enn det om Oss! Da ville de saktens trykke deg til sitt bryst. (Koranen 17:73)


Dette forteller om Profetens tvil. Og penbaringen, alts Koranen, ble presentert som et forslag. Enten er vi (muslimer) eller dere (avgudsdyrkere) p den rette vei eller p villspor. (Koranen 34:24). Det vil si at Koranen ikke legger frem en bastant tro, men et forslag: Enten har vi rett, eller dere har rett. Dette er et klart uttrykk for tvilen. Men finner vi et slikt rom for tvil blant muslimer i dag?


Det var heller ikke lett tro p det som ble penbart av Koranen. Profetens muslimske tilhengere tvilte p penbaringen i mange sammenhenger. De stilte sprsml, og noen nektet akseptere penbaringen. De protesterte mot koranversene. Profeten lyttet til deres krav om endre penbaringen. Alts avviste de det de ikke kunne forst, og nektet lytte til Guds penbarte ord da de oppfattet at det ville skade dem eller kollidere med interessene deres.


Dette har funnet sted der Gud penbarte koranverset der Gud selv sier: Hr profet! Anspor de troende til krig! Finnes det tjue standhaftige blant dere, vil de beseire to hundre! Er det hundre blant dere, vil de overvinne tusen av de vantro! (Koranen 8:65)


De troende muslimer tok ikke dette verset p alvor. De mente at det var overdrevent be enhver av dem slss mot ti av de vantro. De troende forhandlet med Profeten. De aksepterte ikke Guds foresprsel, for dette var ujevn kamp, og ba Gud via Profeten om komme med et rimelig og realistisk krav.


Profeten responderte p protesten, og byttet dette verset mot et som sier: Men Gud har n gjort det lettere for dere, for Gud vet at det er svakhet hos dere. S om det finnes hundre standhaftige blant dere, skal de beseire to hundre, og om det finnes tusen, skal de overvinne to tusen, med Guds bifall. (Koranen 8:66) Alts: Enhver slss mot to av de vantro. Dette ble akseptert.


Troen i Profetens tid var pen for protest, diskusjon, dialog med Gud. Troen hadde ikke konseptet om tro blindt uten stille sprsml, uten protestere. Den troen har kommet i senere tid, da Hanbal-skolen forbd tolkning av Koranen. Ibn Hanbal (dd 855 e.Kr.) mente at det ikke er lov tolke Koranen ut fra egne meninger, men m tolkes ut fra andre koranvers, Profetens tolkning, og mten Profetens forbundsfeller forstod Koranen p. Alts, den som har truffet en riktig mening ved bruke egen fornuft, har tatt feil likevel. Denne skolen ekskluderte fornuften fra islams historie. Herfra begynte nedgangen i det muslimske samfunnet.

Noen av versene ble ikke praktisert i det hele tatt. For eksempel forkynte Profeten for muslimene uten kreve betaling eller belnning. Profeten sier i Koranen: Jeg ber dere ikke om noen lnn for dette, min lnn er en sak for all verdens Herre. (Koranen 26:109) Men det virker som om Profeten/Gud endret mening siden, for senere krevde han honorar for rd og svar p sprsml. For Koranen sier: Dere som tror, nr dere vil rdsl med Sendebudet, s gi en god gave fr deres samtale. (Koranen 58:12)


Da dette verset ble penbart for Profeten, sluttet de troende stille Muhammed sprsml, for n kostet det penger. Profeten diskuterte dette med imamen Ali, sin fetter og svigersnn, som ble den fjerde kalif etter Profetens bortgang: Hva synes du om jeg krever en dinar for et svar p sprsml? Ali svarer: De makter ikke det. Vel, halv dinar? spurte profeten. Ali svarte: De makter ikke det heller.


Ali sier at dette verset ikke ble benyttet av andre enn ham. Ali var den eneste som betalte Profeten for samtale med ham. Ali forteller at han hadde en dinar. Han vekslet dinaren i 10 dirham. Han betalte Profeten en dirham hver gang han spurte profeten om rd eller hadde et sprsml.


Profeten mtte erstatte koranverset med et annet: Er dere betenkt p gi en god gave fr deres samtale? Om dere ikke gjr det, og Gud viser overbrenhet mot dere, s forrett bnnen, betal almissen, og adlyd Gud og Hans sendebud. (Koranen 58:13)

Samme Koran bestr av vers om ekteskapet som ogs er pne for motstridende tolkninger. De fleste vet at det er tillatt gifte seg med fire kvinner. Ta til ekte det som passer dere av kvinner, to, tre og fire. Men hvis dere er redde for ikke kunne gjennomfre full likhet, s ny dere med n. Verset sier at man kan gifte seg med opptil fire. En gammel tolkning mener det er (2 + 3 + 4 =) 9 koner, for det str to og tre og fire, men det str ikke eller. S sier verset: men under betingelse om at man gjennomfrer full likhet. (Koranen 4:3).


Men s sier Koranen et annet sted at menn aldri er i stand til behandle sine hustruer likt. Dere vil ikke vre i stand til behandle deres hustruer likt, hvor meget dere enn forsker holde p det. (Koranen 4:129) Alts er flerkoneri forbudt i islam. Begge tolkningene er i omlp i den muslimske verden, mens det tillate ni koner ikke blir praktisert i vr tid.
Det fins sjelden et kontroversielt koranvers som ikke er blitt tolket p mange mter. Dette er nettopp en reformvennlig realitet, nemlig at flertydighet utfyller og utfordrer entydighet i det muslimske miljet i Europa ogs.
 

  • Essayet er publisert i Klassekampen 17. juni 2017

Skal vi forby omskjring?


 

Illustratr: Kristin Bruun 

Frp vil forby omskjring av gutter. De som praktiserer omskjring av gutter er jder og muslimer. Mange nordmenn som forbudet ikke gjelder for, de som ikke omskjrer sine snner, er imot dette forslaget. Er det fordi det er Frp som str bak det? Om SV, Ap eller Rdt hadde kommet med et slikt humanistisk lovforslag, ville reaksjonene vrt det samme? Skal man i politisk debatt overse lovforslagets gode og humane konsekvenser for gutter med muslimsk og jdisk bakgrunn? Eller veier ikke muslimske og jdiske gutter like mye som   si imot alt Frp foreslr uansett om det de har kommet med er bra eller drlig? Er det ikke relevant debattere lovforslaget ut fra humane verdier, og om lovforslaget er i favr for modernisering av tradisjonene?

ISLAM: Nr det gjelder islam er omskjring en tradisjon som er blitt praktisert i rhundrer.  Dette er ikke et tilstrekkelig argument for fortsette den. Slaveri var ogs praktisert i rhundrer i islam, men det fins ikke lenger noe holdbart argument for legitimere slaveri. Omskjring av pikebarn var ogs en tradisjon enkelte steder.

Likevel fins det mange aktivister i islams verden som ikke ser p omskjring som en del av islam.

Det fins titalls uttalelser av profeten som bekrefter at omskjring er profetens vei. Det er riktig. Profetens uttalelser er ikke nok hvis uttalelsene kollidererer med Koranen. Koranen er frste kilde. Og det som kolliderer med Koranen, tas ikke som sann kilde.

Det var Abraham, profetenes far, som startet denne tradisjon. Og koranen sier at vi m flge hans vei, for han er et godt eksempel.

Men: Det str i Koranen at vi flger Abrahams spor nr det gleder monoteisme. At vi dyrker kun n Gud. Abraham er nevnt 69 ganger. Men det str ingenting om omskjring i disse 69 koranvers. Om det var omskjring vi skulle flge, ville profeten Muhammad og de fire frste hellige kalifer blitt omskret.

Profeten ble fdt omskret. Slik forteller tradisjonen, men ikke Koranen. Det fins ogs en annen beretning som forteller at Profeten var i rkenen da han var en liten gutt, og to engler pnet hans hjerte og rengjorde ham fra styggedom.

Men alle disse beretninger er svake og kolliderer med Koranen. Historikernes forskning sier derimot noe annet: Det fins ingen beretning om omskjring i alle de frste kilder av islam. Disse beretninger ble skrevet i ettertid. Da mange jder konverterte til islam, utgjorde de den intellektuelle eliten i religionen. De var bevandret i Toraen (Gamle Testamente) og klarte overfre omskjringstradisjon med seg. Disse fortellinger i islams teologi ble kalt for ?De israelittiske beretninger?. I Sharia tas ikke disse beretninger p alvor. De er svake nr det gjelder kilde, og ikke i harmoni med koranen. Og alt som kolliderer med Koranen, tas ikke som sannhet av muslimer og teologer som.

Koranen sier ingenting om omskjring, og vi  kan ikke bruke Koranen i denne omskjringssak.

I tillegg forstr mange muslimer i vr tid koranens filosofi og retningslinjer p en moderne og human mte: Har Gud skapt mennesket s urent at det m rengjres med amputere en levende del av sin penis? Om forhuden var uren, ville Gud ha skapt oss uten den. Men Koranen sier tvert imot: I sura Fikentreet (95:4) og Himmelen revner (82: 7) : Vi skapte mennesket p beste mte. Menneske! Hva har forledet deg vedrrende din hysinnede Herre? Han som har skapt deg, formet deg og gitt deg rette proporsjoner. ?

Gud i Koranen i Kvinnene (4:118-119) advarer oss om bli som djevelen som Gud har forbannet. Djevelen sa til Gud: Jeg vil sannelig overta en bestemt del av dine tjenere! Jeg vil visselig lede dem p villspor og vil f dem til skjre rene av buskapen. Jeg vil f dem til forandre Guds skapning!?

Alts, hvis man skjrer av rene p et dyr, betraktes dette av Gud som djevelens verk, for dette er et forsk p forandre Guds skapning. Jeg ber muslimene i Norge sammenlikne dette med oss som forandrer mennesket som ble skapt i fullkommen tilstand med omskjring av vre guttebarn. Gud vil ikke akseptere at vi skjrer bort den levende del av hans skapning og pfrer det smerte.

 

Myter om omskjring

De fleste av oss muslimer som ble omskret, glemmer det. Men opplevelsen hviler i underbevissthetens nederste skuff, som et arr i sjelen. Man kan se konsekvensene om man glemmer smertene. Jeg snakket med mange av mine venner som ble omskret. De er hjernevasket av rhundrelang propaganda om at denne tradisjonen som er stttet av religionen og ?moderne vitenskap?, bekrefter at den er helsemessig bedre og gir immunitet mot en rekke farlige sykdommer.

Det jeg lurer p, er om vitenskap virkelig sttter en slik grusom rhundrelang tradisjon som pfrte generasjoner av barn smerte og pine?

Svaret er at omskjring er en omstridt tradisjon, og det foregr en debatt om den i islams verden s vel som i Europa og USA. For det fins folk som sttter den, mens andre protesterer mot den. Forskningen blir tolket til omskjringens favr. Jeg kan gi et eksempel som er kjent i Europa og var et bidrag til myten om omskjring:

I det 19. rhundre skremte kjnnssykdommene Vesten. Noen betraktet disse sykdommene som guddommelig straff for menneskenes misgjerninger. Mange leger nektet behandle pasienter som hadde kjnnssykdommer. I r 1855 offentliggjorde en lege en studie om syfilispasienter p et sykehus i London. Legene oppdaget at syfilissmitte blant jder var betydelig mindre enn andre engelskmenn. Og fordi jdene var den religise minoritet som var omskret, konkluderte legen som gjennomfrte studien med at omskjringen forebygger mot syfilis.

Denne studie ble ogs publisert utenfor England og ble brukt som dokumentasjon p ndvendigheten av omskjring. I r 1857 nektet en jdisk lege omskjre sin snn. Rabbineren reiste sak mot faren og brukte denne studie som bevis p ndvendigheten av omskjring. Faren ble bervet retten til bestemme over sin snn. Gutten ble omskret mot farens vilje.

Denne studien er ogs blitt brukt i den muslimske verden som den eneste sannhet som bekrefter den ?guddommelige? visdommen bak omskjringen. Men historikere dementerte denne studien fordi: Jdene bodde isolert i sin ghetto. Dette virket som karantene. I tillegg var det forbudt for kristne prostituerte ligge med jder, for da ble begge straffet med dden. Dette hindret at jder ble smittet.

Da jeg diskuterte omskjring med en venn fra Syria, tilstod han at det skader barna psykisk. Men han mente at fordelen er strre enn ulempen. Han sendte meg link av artikler som mener at omskjring forebygger kreft.

P arabiske nettsider brukes studier om omskjring som ble avkreftet. For eksempel hevdes det fremdeles at omskjring forebygger kreft. Dette er en mening av Abraham L. Wolbarst, en amerikansk jdisk lege som snakket om kreft med leger p fire sykehus i India i 1932. Han mente at rsaken til peniskreft er fuktigheten, hvor det kan dannes bakterier, under forhuden. Nr forhuden omskjres, fjernes fuktigheten, og dermed rsaken til kreft. Moderne forskning avkrefter denne teori. Dett ble testet p aper og rotter, og det viste seg at dette har ingenting med kreft gjre.

P slutten av 80-tallet dukket en ny myte opp i Egypt om at omskjring av gutter og jenter forebygger AIDS. Dette var basert p den jdiske legen Dr. Aaron Finks artikkel i et medisinsk tidsskrift i 1986. Denne legen er en tilhenger av omskjring av gutter. Han tilstod senere at han ikke klarer bevise sin pstand. Statistikken viser at det fins 1,1 millioner HIV-smittede i USA. Majoriteten av dem var omskret.

Mens i hele Europa fins 600 tusen som er smittet av dette viruset. Statistikken fra 1994 viser atmange amerikanere i USA er smittet. Og nesten alle er omskret.

De fleste studier som forkynner medisinsk sttte for omskjring, er sprunget ut av tro: For de fleste legene er jder og de er religist motivert. I dag fins ingen pstand for omskjring som ikke er argumentert mot. For anti-omskjringsfronten blir stadig sterkere i argumenter og bevis. Men dette er ikke en lett oppgave. Slaveri tok lang tid fr det ble avskaffet. Barn som blir omskret kan ikke gjre opprr, men de skriker foran foreldre og samfunn, leger og religise dogmer. De venter av oss se p deres lidelse og smerte, utenfor religise myter, uten frykt for legenes meninger. Og i den muslimske verden fins ogs muslimer som argumenterer mot omskjring, med referanser fra koranen og tradisjonen. Dette tar jeg opp i neste artikkel.

 

Walid al-Kubaisi

PS. Kristin Bruun er kunstner og illustratr, og har i mange r levert kommentartegninger og karikaturer.

 

Er reform i islam mulig?

Illustratr: Kristin Bruun 

 

Da Den islamske staten (IS) ble etablert nord i Irak og i Syria, og da mange kristne og yezidi ble drept og kvinner ble solgt som slaver, ble dette mtt med en strm av kritikk fra teologer som fordmmer IS.

Men hvordan fordmte de etablerte islam-institusjoner Den islamske statens terroristiske handling  og primitive forstelse av religionen islam? Alle disse etablerte teologiske skoler og teologer som er knyttet til dem, fordmmer kun handlingene IS begr, uten mte Den islamske staten med teologisk begrunnelse. Tvert imot, handler IS i samsvar med islamsk teologi. Teologer som kritiserer IS, str for samme teologi. Dette er den bitre sannheten mange muslimer ikke var klar over fr IS tok kvinner som krigsfanger og brukte dem som sexslaver.  

Disse teologer hrer til tre institusjoner som utgjr hele den offisielle islam i vr tid:

Saudi Arabias etablerte institusjoner,

Azhar-universitetet i Kairo,

Islamismens teologer.

 

I Saudi-Arabia har kongen oppfordret teologene i kongeriket til st imot Den islamske staten. Ingen av de religise institusjoner gav respons. 90% av teologene i Saudi-Arabia sttter IS. Kun 10% av teologene har gitt respons. Det er de som betegnes som maktens teologer, kongen betaler dem lnn og bruker dem. Derfor burde de vre de frste til gi positiv respons p kongens foresprsel. Men nr saken gjelder islams teologi og de tradisjonelle forankringer, blir lojalitet ikke etter kongens nske.

Jeg kan gi et eksempel:

 

Fra Saudi-Arabia:

Isa Al-Ghaith, medlem av The Consultative Assembly of Saudi Arabia, alts den rdgivende forsamling i Saudi-Arabia, tok avstand fra bruk av yezidikvinner som slaver. Yezidier er hverken muslimer, kristne eller jder. Alts er de ?vantro.? IS betrakter yezidikvinner som krigsfanger som kan tas som slaver, eiendom, og utnytter dem seksuelt.

Slaveri er forbudt i islam, sa Al-Ghaith.

Han fikk oppstrammer fra den store teologen Saleh Al-Fawzan som er medlem av bde The Council of Senior Scholars og The Muslim World League:

Enhver som hevder at slaveri er forbudt i islam, er uvitende og ateist! Om slaveri var forbudt, ville Koranen ha forbudt det p samme mte som horeri. Slaveri er Guds sharia, uten smigring og favorisering av internasjonalt samfunn og folk.

I Kairo:

Alle muslimske teologer i Al-Azhar, sunni-vatikanet, s vel som de offisielle teologer i Egypt kom med en erklring som betrakter IS som en terroristisk konstruksjon med prinsipper som kolliderer med islams verdier. Erklringen advarte mot zionistiske sammensvergelser som bekjemper den sanne islam via grupper som Taliban i Asia, Boko Haram i Nigeria, IS i arabiske land. De er jdiske produkter.

Den konspiratoriske mentalitet overtar alle uttalelser. Likevel kommer de ikke med teologisk svar, for de vet at sharias tekster sttter IS sin voldshandling. Derfor finner muslimene ingen religis hindring, tvert imot oppfordrer sharia-tekster til se p IS som dagens representanter for den autentiske islam.

 

IS erklrte kalifatet. Er det feil i vr tid iflge islams teologer?

La oss se p Det muslimske brorskapet: Det muslimske brorskaps internasjonale teolog Al-Qaradawi mente at IS ikke er egnet til erklre kalifatet, og han understreker:  Vi er mer ivrige etter opprette kalifatet.

IS sprenger tilbedelsessteder i lufta (mer enn 76 moskeer og kirker iflge offentlig media). Ingen har imidlertid protestert p dette teologisk. Det er fordi Profeten Muhammed selv jevnet en mosk med jorda, og dette er nevnt i Koranen (9:107) og ble en tradisjon som er praktisert i islams historie. Brorskapets teolog Al-Qaradawi oppfordret til sprenge i lufta en mosk i Gaza i 2009, samme r han oppfordret muslimene til steine den palestinske president Abbas i Mekka.

IS bruker selvmordsbomber. Da Hamas startet bruke selvmordsbomber mot Israel, klarte de ikke finne en teolog som legitimerer selvmord med fatwa. Al-Qaradawi gjorde det, og Brorskapet stttet dem.

Etter at den jordanske flyveren Moaz al-Kassasbah ble fanget og brent av IS, har leder av al-Azhar i Kairo, Sheikh Ahmed al-Tayib uttalte at IS-medlemmer m straffes iflge Koranen: korsfestelse eller hakking av lemmer? Alts bekrefter denne reaksjon fysisk avstraffelse som IS praktiseres.

Dette frte til en reformatorisk tale som president Al-Sisi i Kairo holdt i forbindelse med profetens fdselsdato, fr terrorhandlingen i Frankrike mot Charlie Hebdo. President Al-Sisi samlet alle teologer og de religise institusjonenes ledere og sa til dem:

Vi m skille mellom islam som religion og islam som ideologi. Religionen m respekteres. Ideologien m kritiseres. Det er fordi vi, som muslimsk nasjon, ikke kan fortsette vre kilde for terror, drap og uroligheter i verden. Denne shari a og ideologi betrakter hele verden som fiender. Det er umulig fortsette med tro at 1.6 milliarder muslimer m drepe resten av verdens befolkning som utgjr 7 milliarder mennesker.

Da sier al-Sisi, som er en veldig religis person og en god muslim, at krisen ikke er at det fins ekstremister i alle religioner som vi i Norge ble vant til hevde. Nei. Han sier at 1.6 milliarder muslimer, som utgjr hele den muslimske verden, har samme ideologi.

Dette forklarer islams krise i vr tid og gir et svar p sprsml som stilles stadig oftere. Hva er grunnen til radikalisering blant muslimer og hva er det som produserer IS-krigere i Vesten blant religise muslimer?

Men gjelder denne krisen enhver muslim? Er islams port til reform stengt for alltid?

Dette er sprsmlet jeg vil svare p i neste artikkel.

PS. Al-Sisis militre kupp er ikke tatt opp her eller diskutert.  Her tar jeg et sannhetsvitne om islams krise og hvorfor det er s vanskelig g ut av flaskehalsen.

https://www.youtube.com/watch?v=POGpIt2U4s4

PS. Kristin Bruun er kunstner og illustratr, og har i mange r levert kommentartegninger og karikaturer.

 

Linda Noor forsker tkelegge hijabdebatten

Det krever kunnskap for debattere. Det holder ikke med konvertittstatus, Linda Noor.

Tegning; Toufigh Aghili

Linda Noor prver med utspekulert, klisjaktig og billig hersketeknikk vinne debatten. En seris og faktabasert debatt krever rlighet med seg selv og med det andre. Det krever at man ikke mistenker eller fortolker andre i verste mening, bare fordi man har konvertert og ser p verden fra et svrt konservativt ststed. En debatt basert p ideologi og religise sannheter frer til intellektuell forurensning av offentligheten, og trekker samfunnet tilbake til middelalderen. Jeg har merket at de religise apologeter prver slike teknikker.

Linda Noor skriver et svar til meg om hijab i verdidebatt.no under tittelen Alternativ sannhet. Hennes svar er i favr av bruk av den islamistiske hijaben. Hun prver snakke om hijaben som om det fins kun n type muslimsk klesdrakt. P denne mten kan hun forkle den politiske hijaben under andre typer tradisjonelle og religise klesdrakter.

Jeg har allerede ppekt en rekke faktafeil i svaret hennes i " Konvertitten Linda Noor og det parallelle samfunn", publisert i verdidebatt.no. Men hennes angrep p meg krever at jeg svarer p hennes interessante faktafeil punkt for punkt.

Islam opplever en krise for islam som alle andre tradisjonelle kulturer er i konflikt med modernismen. Krigen fortsatte siden Napoleon erobret Egypt. Islamisme er en reaksjon p modernismen i islams verden. P grunn av denne krisen som islam n opplever, kommer vi i fremtiden til oppleve at mange kulturelle og religise konflikter vil dukke opp, ikke bare hijab, burqa og burkini.

Vi opplever at hijaben blir religist legitimert under begrepet religionsfrihet. Vi ser hvordan hijaben blir legitimert av tolerante islamovenstre under den individuelle frihets navn.

Men vi m ikke glemme andre sider ved denne sak, nemlig at vi har rett til kritisere. Vi m ogs ha rett til se p hijaben p en annen mte enn konservative muslimer, imamer og konvertitter uten bli anklaget for vre umoralske eller islamofobe. Ingen nsker flytte moralpoliti fra Saudi Arabia og Iran til Norge for dominere vr offentlighet.

Vi m forst det vi opplever i europeisk offentlighet: Det er ikke innslag av religionen islam som er problemet Islam er kompatibel med vestlig demokrati p lik linje med andre religioner. Islam integrerte seg i modernismen i et rhundre fra 1. verdenskrig til 1990-tallet. Men problemet er politisk islam, som siden 1928 har dukket opp og erklrt krig mot modernismen og sekularismen. Europa har tidligere opplevd en slik kollisjon. Men kristendommen klarte integrere seg i demokratiet. Islam m flge samme spor. Vi har ingen alternativ til dette.

Vi m ogs forst dette, ikke bare som religise krav, men som en slags motstand mot det moderne samfunnet.

Pskuddet er religion og individuell frihet. Men kan burkini betraktes som religis drakt?

Hvilken imam, hvilken mosk, hvilken menighet eller vers i Koranen krever eller godkjenner burkini som religis badedrakt?

Ingen!

Den hysteriske religisitet Europa opplever pr. idag, er et uttrykk for en krise i islam, heller enn krav om religionsfrihet. Burkini er et symbolsk motstandsmiddel mot det frie, moderne samfunnet. Det er et uttrykk for en ndelig krig mot samfunnets friheter og sekulre verdier. Jeg frykter at konsekvensene blir fatale for oss, muslimer.

Og nr europeere forsvarer retten til bruk hijaben utfra den individuelle frihet og religionsfrihet, burde man ikke glemme se p andre sider av saken: Nemlig, at den friheten en hijabisert kvinne krever, egentlig er et uttrykk for slaveri til en hellig tekst hun flger bokstavelig uten frihet, og friheten til velge en hijab betyr samtidig begrense sin egen frihet sammenliknet med andre moderne kvinner. Alts, disse hijabiserte kvinner krever individuell frihet for at de utsletter sin egen frihet, for at de avskaffer sin egen frihet som kvinner. og i skyggen av disse frie hijabistene er mange som blir tvunget til dekke seg til, med trusler om vold, ogs i Norge.

Etter ha lest Linda Noors svar, lurer jeg p om hun virkelig har satt seg inn i emnet, eller om hun med vilje prver spille med de norske lesernes uvitenhet om hijaben.

Jeg har alltid behandlet mine meningsmotstandere med respekt. Men jeg har blitt skuffet over mange. For de fleste blander seg i debatten uten kunnskap, mens de hevder de besitter all kunnskap. De viser sterk tendens til avvise alt de ikke kjenner som konspiratorisk eller usant, slik Linda Noor gjr.

Her er noen eksempler som viser mangel p kunnskap, eller det som verre er: bevisst feilinformasjon, fra Linda Noors side

Hun skriver: Det finnes ogs kvinnelige islamister uten hijab.

Hva?

Linda Noors kan umulig vite hva hun snakker om, med mindre hun bevisst snakker mot bedre viten. Hun skiller ikke mellom ?muslim? og ?islamist.? For det fins ikke i vr verden en kvinnelig islamist uten hijab.

Hun skriver: Det finnes ogs islamister som er nasjonalister, sosialister og kapitalister.

En tradisjonell muslim kan bli nasjonalist, sosialist, kapitalist. For islam er religion. Sosialisme og nasjonalisme er ideologier. Islamismen er en tolkning som forvandlet islam til ideologi, alts islamisme er en politisk ideologi som har som ml overta makten og styre samfunnet teokratisk med kalifatet som praktiserer sharia. Islamisme er uansett uforenelig med nasjonalisme, siden islamister anser seg som medlemmer av det overnasjonale muslimske felleskapet ummaen. Islamistene betrakter nasjonalistene og sosialistene som vantro, for disse ideologier er dannet av mennesket, ikke av Gud.

Vi vet at blant kristne nordmenn fins det bde sosialister og nasjonalister. Vi vet at blant muslimer fins sosialister og nasjonalister. Men det fins ikke kommunister blant nynazister. For nazisme er en ideologi. Kommunisme er en ideologi.

Det Linda Noor sier er faktiske feil. Det finnes ikke kommunister, sosialister eller nasjonalister blant islamister i Norge.

Men hun sier ogs noe vagt, misvisende og overfladisk:

Med andre ord: Islamister er en mangfoldig gruppe, med store uenigheter seg imellom og i stadig endring.

Dette er riktig, men blir satt i en feil sammenheng av Linda Noor. For dette mangfoldet ligger i likhetsrammen. Absolutt alle islamister tror p kalifatet, alts en teokratisk stat styrt av sharia. Islamismen er en bevegelse som har politiske ml. Forskjeller og uenigheter gr p mten de vil realisere kalifatet: Den islamske staten har hastverk, mens Brorskapet vil ha det realisert med sm steg. si at islamistene er mangfoldige og forskjellige, uten nevne at alle vil opprette kalifatet og styre samfunnet med sharia, blir misvisende og et bedrag for norske lesere som ikke har innsikt i saken.

Det krever kunnskap debattere. Det holder ikke med konvertittstatus, Linda Noor. Problemet i Norge er at enhver som har en muslimsk venn blir sett p som ekspert. Enhver konvertitt blir referanse. Enhver som reiser p charterreise en uke til Midtsten, blir ekspert p Midtstens konflikter.

 

Eit vitneml mot hijab



 

Merete Hodnes avvising er ikkje eit tak p religions-fridomen,
men ei avvising av ein politisk aksjon fr Malika Bayan.

Eg vart kontakta av statsadvokaten i Stavanger med sprsml om eg ville vitna i saka om frisren som nekta klyppa ein kunde som hadde hijab. Eg svara aldri p sprsmlet. Eg ville ikkje vitna i denne saka. Eg er lei av verta skulda, mistydd og kritisert av hijabstttespelarar ? om det s er islamistar eller folk p venstresida.

Men til slutt kom politiet p dra, identifiserte seg og sa at det var mi plikt stilla opp som vitne. Vitnemlet mitt vart difor gjeve over telefon fr heimen min. Her kjem ein nedkorta versjon av det eg fortalde til Gulating lagmannsrett tysdag denne veka:

Statsminister Erna Solberg sa i nyttrstalen at vi m behandla hijabkledde kvinner godt. Eg meiner det same som statsministeren. Det er viktig visa toleranse for menneske. Men eg meiner samstundes at vi har ei moralsk plikt til kritisera bruken av hijab. Sprsmlet om hijab er betent, basert p sterke kjensler, men liten kunnskap.

Men no vil eg forklara dette emnet etter beste evne. Og det er viktig nemna at eg ikkje snakkar i favr av Merete Hodne, for eg kjenner ikkje henne. Og eg er ikkje imot Malika Bayan, for eg kjenner ikkje henne heller. Dei er mine medborgarar. Eg nskjer dei begge alt godt.

Frst vil eg seia at eg i boka Rasisme forklart for barn, som kom ut i 2001, sjlv forsvarte hijaben. Men seinare, etter islamismens frammarsj, innsg eg at hijaben ikkje berre er ei anstendig klesdrakt som uttrykkjer at ein person er from, men han vert g brukt som reiskap for forkynning av islam.

Tradisjonelle klede

I hundrevis av r har muslimske kvinner brukt tradisjonelle klede som dekkjer hr og kropp. Men Koranen, religionen, har ikkje kome med bestemte klesdrakter eller faste reglar om korleis kvinner br kle seg. Berre at kvinner m dekkja brystet fordi kvinner fr islam viste venleiken med pynta seg og visa brystet.

Koranen har berre tre vers om kvinneklede. Desse tre versa kan tolkast p ulike vis: Somme meiner at kvinner m dekkja kroppen, andre tolkar same vers slik at kvinner berre m dekkja brystet, medan andre meiner at kvinner ikkje br sj menn og menn ikkje br sj kvinner.

Men i praksis var profeten Muhammed open for at kvinner ikkje dekkjer hret, og han tok med seg kvinner til krig og jihad.

Likevel har muslimske kvinner dekt hr og kropp. Dei brukte skalla anstendige klede.Kvinner i Iran brukte shador. Nr vi ser ei kvinne som har shador p seg, forstr vi at denne kvinna er ei muslimsk kvinne fr Iran. Shador signaliserer den iranske kulturelle og nasjonale tilhyrsla.

Kvinner i Irak bruker abaya. Nr vi ser ei kvinne som har abaya p seg, seier vi at ho er ei muslimsk kvinne fr Irak. For abaya er ei nasjonaldrakt i Irak og signaliserer ei kulturell og nasjonal tilhyrsle.

Nr vi ser ei kvinne med pusji p seg, seier vi at denne kvinna er ei muslimsk kvinne fr golf-landa. Har ei kvinne qaftan p seg, hyrer ho til marokkansk kultur.

I Afghanistan bruker kvinner burqa, i Tyrkia bruker kvinner sjal. Dei tradisjonelle klesdraktene signaliserer kvar du kjem fr kulturelt og nasjonalt.

Modernisering

Etter fyrste verdskrigen vart kulturen mange stader i Midtausten modernisert. Kvinner byrja kasta slret. Denne moderniseringa fekk ein motreaksjon. Det kom pbod om at kvinner mtte dekkja hret. Drakter som dekte hr og kropp, kalla dei hijab. Kvifor brukte dei ordet hijab, og ikkje andre ord om klesdrakta som til dmes khimar? Kvar kjem hijab fr?

Det har ei historie. Profeten Muhammed ? gud velsigna han, og dykk g ? inviterte folk til ein bryllaupsfest i profetens hus. Han serverte folk mat. Dei unge muslimske mennene som var p festen, snakka med profetens koner, Aysha og Hafsa. Dei unge mennene t og ville bli sitjande. Dei nskte ikkje g heim att. Det var meir interessant snakka med konene. Dette sra profeten.

Etter denne hendinga synte Gud seg, og i eit nytt vers i koranen gav profeten ordre om laga eit forheng, hengja ei gardin mellom menn og kvinner. P arabisk heiter gardina hijab.

Hijab vart brukt av kjende fridomskjemparar som skjellsord for kvinnas klesdrakt som dekkjer hr og kropp og isolerer henne fr samfunnet. Mlet var mobilisera muslimane mot klesdrakta som segregerte kvinnene.

To muslimske statsleiarar hadde moderniseringsprosjekt: Atatrk i Tyrkia og Resa Sjah i Iran. Dei prvde begge forby slr, tilsvarande mannlege hovudplagg og religise symbol. Men, i byrjinga av det tjuande hundreret byrja ogs kvinnefrigjeringsrrsler kasta slret og kjempa for at kvinner skulle f innpass i utdanning og i lnsarbeid.

Atatrk i Tyrkia avskaffa kalifatet i 1924. Kalifatet er det teologiske regimet der ein kalif styrer landet.

Den muslimske
brorskapen

Fire r etter vart Den muslimske brorskapen stifta som ein reaksjon p denne moderniteten. Organisasjonen kom med ein ideologi som vil oppretthalda kalifatet og eit samfunn som er kjnnsdelt. Dei laga ei drakt som ikkje liknar andre, tidligare drakter. Dei brukte det som uniformering og symbol p ein ideologi. Dei brukte ordet hijab for seia: Hijaben som de modernitetsforkjemparar ser p som ein kjnnssegregeringsreiskap, denne hijaben str vi for.

Ordet pakkis vart brukt av rasistar. Eg brukar ordet pakkis og svarting for gjera orda ufarlege. Same tenkjemten brukte islamistane om ordet hijab. Eit skjellsord om segregering vart brukte for seia Vi str for segregering. Vi er stolte av dette.

Denne hijaben vart sleis ikkje berre ei klesdrakt som dekkjer kropp og hr, men eit politisk symbol. I Egypt, under president Sadats regjering, verva islamistane kvinner som kom fr landsbyane til Kairo for studera. Desse kvinnene bar ei egyptisk, tradisjonell klesdrakt. Kvinnene som vart verva, kasta s den tradisjonelle drakta og byrja bruka hijab i Den muslimske brorskapen. Slik vart hijab eit symbol p forkynning, eit symbol p ei politisk rrsle og eit symbol p eit politisk system som styrer samfunnet med sharia-lova. Det var ikkje berre for dekkja kropp og hr.

Islam og politikk

Islamistane seier: Islam og politikk har fr byrjinga av vore tett fletta saman. Dei seier at islam er in pakke. Opnar du pakken, finn du politikk og religion. Take it or leave it.

Det vil seia at politikk og religion er sameint og ikkje kan skiljast fr kvarandre. Akkurat p same mten som nr vi i Vesten, seier at menneskerettar er in pakke. Ein kan ikkje skilja ytringsfridom fr religionsfridom, ein kan ikkje skilja demokratiet fr fridomen til individet. Take it og leave it.

Kvifor er hijaben s viktig for islamistane? Her m vi skilja mellom religionen islam og islamisme som politisk ideologi.

Den muslimske brorskapen er den fyrste islamistiske organisasjonen, og han kjempar mot nasjonalisme og modernisme i Midtausten. Hijaben vert her brukt som vpen. Hijaben slettar alle kulturelle trekk og alle nasjonale trekk i islam. I dag kan vi ikkje sj om ei kvinne som brukar hijab, kjem fr Irak, Pakistan, Irak, Iran eller Tyrkia. verdsetja kultur eller nasjon er like farleg for islamistar som dyrka fleire gudar.

Kva er mlet med bruka denne hijaben? D m vi lra litt om mten islamistane tenkjer p. Nr nordmenn ser 50 innvandrarkvinner p gata, utan hijab og med vestlege klede, vil ein ikkje leggja merke til dei. Dei er akkurat som alle andre norske kvinner, kanskje berre med ein litt annan hudfarge.

Men nr nordmenn mter 50 kvinner med hijab, vil det festa seg i nordmenns medvit at desse kvinnene er ulike dei sjlve, at dei eksisterer, at dei har ein religion, ein bodskap, at dei er sterke og at dei str for religise krav.

Religis tilhyrsle

Mange norske forskarar seier noko anna. Dei seier, basert p samtalar med kvinner som brukar hijab i Noreg, at hijaben er eit symbol p religis tilhyrsle. Men at hijaben berre er eit religist symbol, overtyder ikkje oss sekulre muslimar. Om hijaben er eit pbod, ville alle kvinner ha brukt hijab. Men moderate muslimar vel ei liberal tolking. Islamistiske og fanatiske muslimar vel strenge tolkingar som stadfestar bruk av hijab.

 

Linda Sarsour, Muslim Brotherhood-Hamas operative
 

Er Bayan islamist? Det veit eg ikkje. Det er irrelevant i saka. For vita om ho er prega av det politiske islam, alts islamisme, m ein ha ein samtale med henne. Dei bileta ho har p nettet og i media, fortel at ho brukar ein hijab som verken signaliserer kulturell eller nasjonal tilhyrsle. Ut fr bileta veit vi ikkje om ho er norsk, pakistansk, arabar eller persar, men hijaben hennar er eit signal p islamisme og sharia. Men det finst g fotografi som viser det motsette nr ho har p seg hijab med rosa farge. Kanskje kjenner ho ikkje til skilnaden.

Det som str for meg som eit mysterium, er kvifor ei religis, muslimsk kvinne som held seg til hijab, vel ein frisrsalong der menn kan koma og sj hret hennar nr ho vert klypt. Ingen teolog, ingen religis lrd, ingen imam i Oslo eller rundt i verda erkjenner ei slik tferd som muslimsk.

Er nordmenn vantro?

FOTO: Maya Al-Saud; Dette er det som imamen skrev p lerretet  mens han forklarte de muslimske kvinnene at de har flyttet fra islams hus, den muslimske verden, til Kufr-hus, vantrohus.

Et mte arrangert av Asker kommune samlet noen muslimske kvinner, de fleste med hijab. De skulle mobiliseres til innse at islam ikke kolliderer med muligheter til jobbe. Islam oppfordrer til jobb. Dette er et problem som har hindret muslimske kvinner fra jobbe. Muligens aksepterer ikke deres menn dette fordi islam, iflge en konservativ tolkning, ikke oppfordrer til at kvinner jobber.

Konferansieren hadde pakistansk bakgrunn og ga en god presentasjon av imamen i Asker, en kunnskapsrik mann med pent sinn og positiv innstilling.

Imamen begynte snakke. Da han pnet munnen, var det frste han gjorde ta pennen og skrive p lerretet mens han snakket til kvinneforsamlingen: ?Vi m huske at vi har flyttet fra islams hus, til vantro-hus.

Det klassiske verdensbildet delte verden i islams hus, der muslimene er den styrende majoriteten, og de vantros hus som er land der muslimene ikke har makten og er en minoritet. Vr teologi er stappfull av regler, rd og fatwaer om hvordan man oppfrer seg i de vantros hus.

Ordet Vantro, har en annen mening i den religise tradisjon. I det sekulre Norge, oppfattes de vantro annerledes enn blant muslimer. Jeg har venner som er knyttet til hedningssamfunnet. De sier at de er hedninger. Mange nordmenn kaller seg for vantro, kuffar, eller Kafir.  Men blant ateister med muslimsk bakgrunn fins det ingen som aksepterer kalle seg vantro, fordi de vantro sammenliknes med dyr, svin, dritt, etc, og det er tillatt drepe dem. betegne en person som vantro, alts kafir, er svrt alvorlig. De vantro drepes i omrder der den islamske staten har makt. De vantro blir mobbet, sett ned p?etc.

Denne klassiske deling av verden, er blitt moderert av mange teologer ved at de begynte dele verden til tre: Islams hus, De vantros hus og paktens hus. Paktens hus er land som har avtale om fred med den muslimske verden, eller de som gir visum eller oppholdstillatelse. For oppholdstillatelse eller visum betraktes som pakt mellom den enkelte muslim og staten/folket. Derfor er det ikke tillatt betrakte landet for dar al-kufr, alts de vantros hus.

Men paktens hus er fravrende i den islamske statens teologi. Det er kun de mest ekstreme som opererer med denne definisjon og deler verden i kun to hus: De vantros og islams  hus.

Det er svrt alvorlig at en imam som blir invitert til et seminar, har denne nedverdigende holdning om vre medborgere:  Det norske folk som har gitt oss mulighet til bo i landet, har delt med oss alle rettigheter og friheter, deler med oss brd og framtidens skjebne, respekterer oss og vr tro, men vi belnner dem ved kalle dem vantro. Den mest nedsettende betegnelse for mennesker som betyr at de er en s skitten vederstyggelighet at de ikke fortjener leve.

 

Dette er ikke representativt for imamer i Norge. Og heller ikke noe som Islamsk Rd kan beskyldes for, heller ikke representanter for Islamsk Rd. Men det er s viktig at Islamsk rd rydder opp i dette, og gir denne imam en advarsel om at dette er moralsk forkastelig, humanistisk nedverdigende og ikke akseptert her i landet .

Hyllest til Maya Al-Saud som reiste seg og protesterte mot imamen og gav ham en oppstrammer.

 

 

Jdar og muslimar

Antisemittisk graffiti p butikkvinduer i Oslo under andre verdenskrig 1941: Jde-parasitten skaffet oss 9de april. Palestina kaller p alle jder. Vi tler dem ikke mer i Norge.

Det anti-jdiske synet mellom mange muslimar er s rotfest at det mest er ein konsensus dei ikkje treng tala hgt om.

 

Om eg spr ein praktiserande muslim som er p veg ut av moskeen i Bagdad, kva syn han har p jdane, vil han svara:

- Dei er det vonde folket som forfylgde alle profetane, drap profeten Muhammed og tok Palestina fr oss. Mlet til jdane er nedkjempa islam.

- S du likar ikkje jdar, spr eg.

- Berre dei som er mot staten Israel.

- S kva br skje med jdane?

- Vi skal st imot dei og dei vonde planane deira til imamen al-Mahdi kjem i dei siste dagane og Guds lagnad vert oppfylt.

Dette hyrest utruleg ut. Kan ein muslim verkeleg seia noko slikt? Ja, dette er eit syn som vert formidla fr mange imamar og muslimske teologar i Midtausten. Difor kan mange vanlege muslimar seia det same.

Fr ein det same svaret fr norske praktiserande muslimar? Ikkje om ein vanleg etnisk nordmann stiller det same sprsmlet. D fr han som svar at jdane er ein av fleire religionar i islam og skal ha vern.

Men om eg, med min muslimske bakgrunn, stiller sprsmlet i ein privat samtale med ein truande muslim, kan eg f det same svaret som i Bagdad: Jdane er erkefiendane vre. Dette jdehatet kjenner muslimar til, fordi det er ein del av Koranen og den muslimske teologien.

 

INNGRODD

Det vil absolutt ikkje seia at dei truande muslimane i Noreg vil forfylgja jdane. Og her er eit poeng: at i Noreg er prosentdelen praktiserande muslimar langt mindre enn ein trur. Dei sekulre muslimane vert stadig fleire. Men det fortel om kor inngrodd motstanden mot jdar er hj mange muslimar. Difor er det ikkje overraskande at norske jdar opplever trakassering fr enkelte norske muslimar, noko reportasjen TV 2 nyleg laga i serien Vrt lille land, syner.

Fr foreldra arvar mange muslimske ungdomar den konspiratoriske tenkinga om at jdar styrer verda via media, amerikansk lobby og frimurarar verda over. Dette er ein tenkjemte som fortel at jdane leier ei verdsomfattande samansverjing der dei har kontroll over konomi og media for styra verda slik det er forklart i Sions vises protokollar.

Dei trur at jdar arbeider i lynd for styra verda. Det har vorte ein s rotfest myte hj mange muslimar at han mest er ein konsensus dei ikkje treng tala hgt om. Inspirasjonskjeldene, opphavet, til desse haldningane er islams heilage tekst som vert forsttt som evig sanning. Der er det mange tilvisingar til jdane som fienden.

 

FORGIFTA

Ei av dei viktigaste forteljingane i den islamske tradisjonen som fortel om kor vonde jdane har vore mot muslimane, er forteljinga der profeten fekk servert mat av ei jdisk kvinne. Maten til profeten var forgifta. Det vert sagt at ei jdisk kvinne slakta ein sau, marinerte han med gift og grilla han. Ho serverte kjtet til profeten. Han og nokre av disiplane hans t kjtet. Brtt ropar profeten: Sauen sa til meg at han er blanda med gift. Hent den jdiske kvinna!

D profeten spurde henne, tilstod ho: Eg gjorde det. Eg tenkte at om du verkeleg er send av Gud, vil han verne deg mot gifta. Om du er ein konge, s vil dden gjera at folk unngr vondskapen din. Profeten gav ordre om drepa henne. Men profeten dydde ikkje av mltidet han t. Han dydde fyrst tre r seinare etter ha sagt til kona: Det som kutta hovudpulsra i hjarta, var maten som den jdiske kvinna serverte meg.

Denne historia har pverka tilhvet islam og muslimane har til jdane. P same mte som dei kristne skuldar jdane for drapet p Jesus, skuldar muslimane jdane for ha drepe profeten deira. Denne historia, og mange andre historier om jdane, vert fortald til alle muslimar.

Skal vi koma ut av denne situasjonen, m dei harde og forferdelege orda om jdane som profeten har sagt i dei muslimske teologiske bkene, tolkast p nytt. Det m seiast tydeleg at dette galdt i profetens tid - ikkje i vr tid. Dei skriftlrde verda over m aktivt kjempa mot slike haldningar hj muslimar. Islam treng reformasjonar - p same mte som kristendomen har vore gjennom sine reformasjonar.

 

LUTHER

Martin Luther kom g med dei forferdelegaste utsegner om jdane: Ved sida av Djevelen har den kristne ingen fiende som er s giftig, s desperat, s bitter som den ekte jden. Set fyr p synagogane og skulane deira. Riv ned og ydelegg husa deira. Ta fr dei bnebkene og dei talmudiske skriftene.

Desse sitata var ikkje einestande i den kristne verda. Erasmus fr Rotterdam kom g med sterke anti-jdiske synspunkt. Dei anti-jdiske haldningane har vore ein understraum i delar av den kristne historia heilt fram til den andre verdskrigen.

Men likestilla antisemittismen mellom kristne og muslimar i dag vert feil. Ingen prestar str i norske kyrkjer i dag og les opp jdekritiske tekstar. Det skjer i islam i dag. Likevel var det svrt viktig at Bispemtet den 25. november, i forkant av Luther-jubileet neste r, tok kraftig avstand fr den anti-judaismen som Luther etterlt seg, og den lidinga som den kristne og kyrkjelege antisemittismen har pfrt det jdiske folket.

P same mte m dei islamske lrde no fordma dei jdefiendtlege tekstane i den islamske tradisjonen. Og s m dei muslimske teologane f mindre makt. Tru m verta ei privatsak.

Gjennom historia har muslimar og jdar levd godt saman - srleg i periodar der teologane ikkje har hatt stor politisk pverknad. Det fortel oss at det er politisk islam som fyrer opp under denne haldninga.

 

Walid al-Kubaisi

Artikkelen er publisert i Dag og Tid NR. 49, 9.-15. desember 2016

 

Lars Gule, Storhaug og islams krise

 

D eg las kritikken Lars Gule skreiv om Hege Storhaugs bok Islam. Den 11. landeplage i frre utgve av Dag og Tid, kjendest det som om mannen hadde lese boka p same mte som ein les menyen p ein restaurant, for velje den retten han likar.

Han saknar ei akademisk, seris og metodisk tilnrming til stoffet, og han stolar absolutt p den akademiske metodiske tilnrminga. Men vi har erfart at akademikarar g kan bomme.

D eg skreiv i Dag og Tid at Tariq Ramadan er ein misjonr for Den muslimske brorskapen, fekk eg ein metodisk analyse der ein akademikar, ein like begeistra antirasist som Gule, samanlikna Yusuf al-Qaradawi med Ramadan og konkluderte med at Ramadan ikkje misjonerer for brorskapsbodskapen som al-Qaradawi forkynner.

Men den akademiske sanninga kolliderer med realitetane: Leiaren for Brorskapen sa i den egyptiske avisa Al-Ahram, at Ramadan misjonerer bodskapen vr. Eg reiste til leiaren Mahdi Akef, som sa det same i filmen min om Den muslimske brorskapen. Alts bommar ein akademikar med metodisk tilnrming.

Eg skal verken vurdera eller forsvara boka til Storhaug her, men eg er sterkt kritisk til mten Lars Gule som akademikar og debattant, handsamar ei s viktig bok. Boka er viktig, fordi ho vil f mykje seia for nordmenns haldningar til muslimar og til innvandringspolitikk. 

Storhaugs bok fortener ei meir nytral vurdering enn kampstykket til Lars Gule. Artikkelen hans reduserer debatten til ein verbalkrig. Dei ekstreme stemmene i debatten tok opp att og opp att: Storhaug er useris og Med denne boka melde ho seg ut av debatten.

Lars Gule skriv at boka hennar ikkje kan takast serist. Men kven tek kven serist? Eg kjenner mange nordmenn som ikkje ser p Lars Gule som seris. Dette vert sikkert sagt om meg g, slik det blir sagt om alle kontroversielle debattantar som Hege Storhaug eller Thomas Hylland Eriksen. Det er auget som ser. Men at dette sjlvinnlysande faktumet er frverande i Lars Gules artikkel, fr meg til undra meg over Lars? svertekampanje mot Storhaug.

Storhaugs bok skal ikkje vurderast som pensum i skulen, slik Lars Gule vurderer ho ut fr historiske fakta og korleis dei vert tolka.

Lars Gule henger seg opp i bagatellar med tanke p bodskapen i boka. Kva talar boka om? Boka handlar ikkje om kor mange slavehandelsoffer det var, som Lars etter eit langt reknestykke skriv var 11 millionar. Boka handlar eigenleg svrt lite om Dhimmi-statusen var er slik eller slik, eller om kor mykje islamsk kultur og sivilisasjon har bidrege med til verdas utvikling.

Det viktige i boka er islams eksistens i Europa i dag og kva utfordringar denne kriseprega religionen har i eit demokratisk kontinent med demografisk endring, der millionar av muslimske flyktningar bankar p Europas portar og vil inn. Dette er det store sprsmlet. Det er dette Gule burde ha teke tak i.

Eg har g mange innvendingar mot Storhaugs bok. Gule har rett i at det ikkje finst moskear i Noreg som ikkje skil mellom Mekka- og Medina-islam. Eg er samd med Gule i at ein ikkje kan stenga alle Medina-moskeane i Oslo. Det bryt fundamentalt med sinnelaget mitt.

Men eg forstr kvifor ho seier dette. Fordi Medina-moskeane i Oslo str for sharia og det teologiske systemet som kolliderer med demokrati og respekt for menneskerettane, ei forkynning som er eit brotsverk mot vre unge, oppveksande muslimske born.

Det finst eit mangfald av tolkingar innanfor islam. Men nr ein vil sj kva framtid som er knytt til denne religion i Europa, m ein vera realistisk. Islam er ikkje spastisk. Eit mindretal av norske muslimar gr i moskeen kvar veke. 

Men den islam som vil spela ei rolle i verda i dag og i den nre framtida, er den islam som Storhaug snakkar om, og som dessverre kolliderer med Lars? metodiske, akademiske antirasistiske forsting av islam. Det er denne tolkinga av islam som br leggjast til grunn for debatten om islam og Europas framtid. Og det er denne utviklinga Gule br vera uroleg over og g i debatt med Storhaug om.

Walid al-Kubaisi

Lars Gules sin artikkel: http://www.dagogtid.no/storhaug-er-ein-ukritisk-kritikar/

 

Jeg leser kommentarene og jeg ber alle som kommenterer vre saklige. Kommenter innlegget, ikke personene. Vennligst.
Lars Gule er ingen terrorist. Han tok sterk avstand fra hendelsen, og har tatt grundig oppgjr med den, og er i dag en seris debattant. 
Debatten har ikke til hensikt vise at den ene er terrorist og den andre er seris. Mlet er skape en ramme for meningsutveksling som beriker tankene og debatten for samfunnets skyld.
Lars er en venn av meg. Han er en fin person med rettferdighetssans. Jeg debatterer ikke med fiender. Jeg debatterer med folk jeg respektererer tross for at jeg ikke er enig med dem. Slik det vises i dette innlegget.
rlig debatt beriker. Sjikane skader den som sjikanerer, ikke offeret.

 

Syria-konflikten er blitt en labyrint uten utgang


Syria-konflikten preges av regionale stormakts-ambisjoner, og Putin bruker Pravda for vise at han ikke farer medtomme trusler.(Foto: Ap)

Midtsten brenner igjen fordi Tyrkia skjt ned et russisk kampfly. For forstdenne alvorlige hendelsen m viforst bakgrunnen - og litt av historien.

For Russland har tidligere truet bde Tyrkia, Saudi-Arabia og Qatar. Trusselen ble ikke framsatt direkte, men gjennom en lekkasje. Det var den offisielle Pravda-avisen som lekket en rapport. Pravdaer kontrollert av Putin selv, siden han var tidligere KGB-sjef: Pravda er talerr for Putin.

Den publiserte rapporten forteller hvordan Russland tidligere har truet triangelet Tyrkia, Saudi Arabia og Qatar. Russland insinuerer at et land som sttter terror, kommer til bli utsatt for rakettangrep som hevn. Denne trusselen ble betegnet som mer alvorlig enn den siste Paris-terroren, ettersom den kan forvandle krig mot terror til en regional krig - somdet blir vanskelig for det internasjonale samfunnet st nytral overfor.

Pravdahar ogs minnet om at Putins trusler er alvorlige. Hvordan? Jo, avisen berettet noe som tidligere har funnet sted,og som n blir avslrt for frste gang:

Putinuttalte i 1999at han ville drepe terroristene, til og med om de satt p sitt toalett. Putin satte sin trussel ut i handling og likviderte Tsjetsjenias krigsprinser, dela deres hovedstad Groznyj med teppebombing, og drepte Tsjetsjenias tidligere president Zelimkhan Jandarbijev i 2004 etter fredagsbnn i hovedstaden Duha i Qatar.

De som likviderte ham var tre KGB-ansatte som var knyttet til den russiske ambassaden. Qatars myndigheter arresterte dem, men lslot dem senere av frykt for russisk hevn. Russland har tidligere benektetansvaret for drapet. N avslrer Pravda dette for fortelle at de nye trusler kommer til bli satt uti handling.

Pravda forteller at Qatar er en av statenesom organiserte terrorhandlingen i Sinai-rken i Egypt. Rapporten undrer seg over at Saudi-Arabia enda ikke er blitt straffet ettersom landet er ansvarlig for terroren 11. september i USA.

Forholdet mellom Qatar og Russland har ikke vrt bra. Det har vrt spent av bde politiske og konomiske grunner: Qatar skjuler ikke sin sttte til islamistiske bevegelser, og srlig Det muslimske brorskap. Denne sttten skaper uro i Moskva, som mter intense separatistiske aktiviteter av den politiske islam i de muslimske Kaukasusrepublikkene.


Russland legger til grunn Qatars ubegrensede sttte med milliarder av dollar til bevpnede styrker som kriger mot Syrias regime: Denne lilleputtstaten insisterer p styrte president Assad fordi president Assad nektet bygge en gassrrledning gjennom Syria som skulle konkurrere med russisk gass.

Saudi-Arabia prvde rekke ut sin vennlige hnd til Russland, og tilbd dem kjpe russiske vpen i tillegg til konomiske investeringer p milliarder av dollar. Dette tilbudet vil skje mot at Russland trekker sin sttte fra president Assad i Syria. Saudi-Arabias kronprins beskte Moskva to ganger i r for drive med hestehandel og forfre Russland til forlate Assad, men Russland endret ikke standpunkt for Assad.

Hvorfor? Det er to grunner for dette:

1) Araberne mener at Russland er illojale mot sine allierte, og dette er basert p tidligere erfaringer med Saddam Hussein og Gadaffi. Putin prver n endre dette bildet for vekke tillit hos sine nye allierte.


2) I tillegg er Russlands ledelse mistenksomme motSaudi-Arabia.Putin kan ikke glemme Saudi-Arabias rolle i f Soviet-Unionen til oppleve historisk militrt nederlag med finansierte Afghanistans mujahedin med 20 milliarder dollar p 1980-tallet. Det er lite sannsynlig at Putin vil tillate samme nederlag igjen i Syria.

Sovjetunionen var da i en dalende fase. Systemet var falleferdig. Ledelsen var nrmest senil og i pensjonsalder. Mens USAs makt var i et oppblomstringsstadium. I dag er situasjonen snudd; Russland har en sterk ledelse av unge menn, Russlands makt stiger og vinner stadig terreng etter at Russland gjenvant sin konomiske og militre makt. Mens USAs makt er blitt preget av svakhet og retrett pga Midtstens utmattelseskriger.

Putin kanikke tilgi Qatars eller Tyrkias rolle i delegge for Russlands strategiske vpen, nemlig gass.Heller ikke kan han tilgiSaudi-Arabias rolle i drukne de internasjonale markeder med billig olje for skade Russlands og Irans konomi. Saudi-Arabia har gjort dette fordi Russland og Iran sttter Syrias regime.

Adel al-Jubeir, Saudi-Arabias utenriksminister, uttalte p en arrogant mte at president Assad m g av uansett om det er p et fredelig vis eller med krig. Russlands utenriksminister Sergej Lavrov mumlet i hyttaleren: "Drskap", ogneglisjerte uttalelsen med begynne fikle med sin mobiltelefon og lese tekstmeldinger.

Saudi-Arabia dempet sin provokasjon de siste to ukene etter Russlands trussel. Det virker som om Saudi-Arabia inns at USA ikke vil krige med Russland for forsvare Saudi-familien, og at Russland lett kansttte shia-minoritetene i Saudi-Arabia eller Houthier i Yemen som Saudi-Arabia er blandet inn i krigen med. Dette vil skape et stort problem for Saudi-kongefamilien.

Pravda-avisen siterte en nr venn av Putin for fortelle om atmosfren som omgir president Putin:

Midtsten-ekspert Yevgeny Satanovsky uttalteat Saudi-Arabia og Qatar m frykte Moskva slik man frykter kolera. Satanovsky satidligerei september 2013 at den raskeste lsning p Syrias konflikt er bombe Duha og Riyadh, Qatars og Saudi-Arabias hovedstader.

Dette er akkurat n ingen fjern fantasi, for Russland kan beg en slik handling, angripe Saudi-Arabia eller Qatar, med benytte sin rett til selvforsvar nedskrevet i artikkel 51 i FN-pakten.

Russland kan legitimere dette med henvise til USAs angrep p Afghanistan etter 11.september. Putin mener at det russiske passasjerflyet som styrtet p Sinai-halvya i Egypt, og hvor 224 passasjerer ble drept, er en krigserklring mot Russland. Russland mener at dette svarer til angrepet den 1. september 2011. Putin anklaget Qatar direkte for ha en rolle i terroren.

Kort sagt virker detsom om Russland prver gjenskape sin tapte makt. Putin har tatt mange skritt for dele verden i to fronter og har alliert seg med Egypt, Iran, Jordan og et samarbeidsforhold til Afrika. N str bare gjengjelde Tyrkia. For dette er avgjrende for Russlands image i verden og vise at Russlands trussel er alvorlig og ikke bare lse ord.


Tyrkia er ogs et stolt land, og ville signalisere at Russlands trusler ikke virker avskrekkende p landet. Tyrkia har ogs sine ambisjoner, og sttter turkmenere som bor i Syria. Tyrkia vil sttte de tyrkiske minoriteter slik Russland sttter russiske minoriteter i andre land som i Ukraina. Tyrkia ser ogs p Russland som okkupantmakt, og Erdogan, med den islamistiske ideologi som han tror p, kan ikke glemme at Anapa, Sotsji og andre byer ved Svartehavet tidlligere var under tyrkisk makt og som Russland senere annekterte.

Dette kan ikke Recep Tayyip Erdoan glemme, ettersom han er overbevist av den islamistiske ideologi og han representerer den ottomanske arven, noe ledelsen av partiet ikke benekter.

Islamistene som hrer til alle fraksjoner rundt i verden, ser p Ardogan som en vellykket muslimsk kalif. Tyrkia bygde et praktfullt presidentpalass som passer for en sultan. Det hvite hus og det russiske Kreml blir som beskjedne hytter i forhold til strrelse av dette palasset. I sin siste tale rpte Ardugan sine ambisjoner:

Han talte som en ottomansk sultan og med veldig kraft fortalte han at p den andre siden av grensen bor "vreslektninger" - og at "de eren del av vr UMMA, alts det muslimske felleskapet".

"Umma" eret konsept islamistene bruker for ikke erkjenne de nasjonale grenser, men kun folkets enhet i troen.

Definisjonen av terror mellom Russland og Tyrkia strider mot hverandre: Russland vil forsvare Assads regime, og derfor angriper de alle bevpnede grupper i Syria, bde den islamske staten IS og resten av syriske motstandgrupper. Alle disse er terrorister iflge russisk definisjon. Mens Tyrkia ser p Assads regime som eneste ml. Et opplst Syria vil gi Tyrkia mulighet til annektere turkmenernes byer og omrder.

Om IS forsvinner, vil kurderne dominere omrdet istedenfor IS. Og dette betraktes som trussel for Tyrkia. IS for Tyrkia er tryggere enn kurderne. Tyrkia, det sekulre, har siden 1923 ikke blandet seg i andre lands anliggende, til og med nr det gjelder de tyrkiske minoriteter i den arabiske verden. N reiser Ardugan sitt krav for minoritetene for frste gang etter at Ataturk ikke klarte dette.

Det er vanskelig forst dette direkte. Hvorfor? For Ardugan hadde et vennskapsforhold til Assads familie fr denne konfliktenoppsto.Han kunne ha bedt Assad om gi turkmenerne i Syria de kulturelle rettighetene de har krav p. Han gjorde det ikke. Men n, ettersom Syria er i ferd med opplses, og Russlands rolle vil delegge for Tyrkias ambisjoner, kan kravet reises igjen. Russland, etter nedskytingsepisoden av flyet, vil uten tvil ikke spare turkmenerne i Syria for bombing, ogs som en del av hevnen mot Trykia. Derfor prver Tyrkia med st psine krav.

Det er svrt vanskelig for Russland gjenopprette Syrias stabilitet uten Tyrkia. For sunnimuslimer i Irak og Syria og resten av Midtsten, er mer lojale mot Ardugan enn at de vil akseptere et syrisk regime under russisk kontroll.

Dette skaper enda merkompliserte konflikter i hele Midtsten, og Putins vyer vil ikke s lett kunne hindres.

Syria-konflikten er blitt en labyrint uten utgang.

Ny blogg!

Velkommen til blogg.no! :)

Dette er det aller frste innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget fr.

Trenger du litt starthjelp finner du vre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vr engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
nsker du gjre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjr det lettere finne innlegg om akkurat det temaet du sker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vrt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkr for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

N som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vr dog oppmerksom p at det alltid m vre minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Nr du skal logge inn neste gang kan du gjre det fra vr forside p http://blogg.no/.

 

Vi hper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkr | om oss | kontakt oss | infobloggen

 

Abonner via epost

Oppgi din e-postadresse og f varsling hver gang jeg legger ut en ny bloggpost!