Koranens mange meninger

Hvorfor må de fortapte bytte hud i helvete? Og hva sier Koranen egentlig om analsex? Walid al-Kubaisi har svar.Walid al-Kubaisi

På nettet var jeg i debatt med en norsk islam-skeptiker som mente at Koranen er en håndbok for terrorister. Mannen er belest. Han argumenterte med at det som står i Koranen, er det som muslimene tror på. Jeg sendte ham en gave: siste nummer av tidsskriftet Samtiden, som tar opp forskjellige syn på Koranen. Jeg la ved et brev der jeg forklarte at Koranen tolkes på forskjellige måter. Islam-skeptikeren mente at Profeten Muhammed selv har forstått og tolket Koranen i praksis. «Denne forståelse er den mest autentiske», mente han. Han siterte flittig vers fra Koranen og henviste til historiske hendelser der Profeten spilte hovedrollen.


Jeg brukte samme metode og siterte Bibelen og Jesus. Islam-skeptikeren sa: «Vi holder oss ikke til dette i dag. Vi tolker disse versene på en humanistisk måte. I Islam fins ikke denne tradisjonen. Koranen forstås bokstavelig.» Dette skjer stadig i media, på Facebook og nettsider som er skeptiske til islam.


Islam opplever en krise, men samtidig er det en utvikling i islams verden som er reformvennlig. Troen på en endimensjonal forståelse av Koranen reduserer mangfoldet av sekter og tolkninger som muslimene lever etter rundt om i verden. Her er noen eksempler på dette mangfoldet både i vår tid og i islams historie.


I forbindelse med en norsk-libanesisk kulturdialog, var Håvard Rem i Beirut og holdt et foredrag der han fortalte om sin oppvekst i et kristent hjem med Bibelens regler som rettesnor. Han leste diktet «I min fars forsamling», der han viser at han vokste opp i et kristen samfunn identisk med det muslimske. Etter ham holdt en libanesisk kvinnelig professor et foredrag om at likestilling i islam er autentisk, for Koranen gjør ikke forskjell mellom menn og kvinner. Salen begynte å koke, og protestlyden ble høy.


En mann sa til henne: «Hvordan hevder du at islam ikke gjør forskjell mellom menn og kvinner, når Koranen sier at en kvinne arver halvparten av mannen, og en manns vitne svarer til to kvinners! Du virker som om du ennå ikke har lest Koranen.»

Kvinnen sa at hun er professor og koranforsker ved det libanesiske universitetet. Hun forsker på dette og understreker at Koranen ikke gjør forskjell mellom menn og kvinner.


«Man må skille mellom skapelsesvers som er evige, og lovgivningsvers som er knyttet til en historisk tolkning som gjelder Profetens tid, men som ikke angår oss i dag. Skapelsesvers gjør ikke forskjell mellom menn og kvinner.»


I salen var det mange tilhengere av denne tolkningen. Unge, moderne muslimer. Da vi diskuterte, overbeviste de oss om at islam er integreringsdyktig og kan tilpasse seg menneskerettigheter og moderne verdier. Koranen som hellig tekst kan forstås av IS-terrorister på én måte, og av andre muslimer på en stikk motsatt måte.


Skal vi dømme alle muslimer som reaksjonære? Er det ikke mer realistisk og rettferdig å forstå slike tolkninger som et bevis på at islam også er reformvennlig, og at muslimene er mangfoldige?


Koranen forstås faktisk på motsatte måter. Den ene betrakter et vers som grunn til tro, mens den andre forstår samme vers som grunn til å forlate islam. Dette har jeg vært vitne til da en debatt om Koranen fant sted på en norsk kafé i vinter. Debatten foregikk mellom Cemal Knudsen Yucel, som stiftet organisasjonen Ex-muslims of Norway, og en muslimsk teolog og aktivist i en av Oslo-moskeene. Teologen fortalte om hva som fikk ham til å tro på Koranen etter å ha tvilt i ungdomstiden.


Verset i Koranen 4:56 forteller at de som fornekter Koranen som Guds ord, vil Gud la møte ilden i helvete. «Hver gang deres hud er brent, vil Gud bytte den og gi dem en ny, så de kan få føle straffen.» Teologen sa: «Ingen kunne forstå grunnen til at Gud bytter huden etter at den er brent bort. Men vitenskapen oppdaget grunnen i senere tid. Følelsesnerver ender i overflaten av huden. Når huden blir brent, stopper smerten. Derfor ble det nødvendig at Gud bytter huden for at smertene skal vedvare. Denne kunnskapen var ikke tilgjengelig i Profetens tid, men medisinske oppdagelser i senere tid bekrefter og forklarer dette verset. Koranen foregrep vitenskapens oppdagelser.» Så sa teologen: «Det var dette verset som fikk min tro til å rotfeste seg i sinn og sjel. Dette gav meg et bevis på Koranen som en mirakuløs åpenbaring fra Gud.» Cemal Knudsen Yucel hoppet i stolen i iver og sa: «Men det var akkurat dette verset som fikk meg til å forlate islam og tvile på denne Gud. Den Gud du er stolt av å tro på, er egentlig en sadistisk Gud som nyter å bytte huden gjentatte ganger til evighet for at den lille, syndige skapning som ikke er overbevist om Koranen, skal smake tortur. Denne Gud er forferdelig. Det var det som drepte enhver begeistring for Koranens Gud i meg.»


Dette er en rød tråd gjennom hele Koranen. Hvert vers kan forstås på forskjellige måter. Et eksempel til som viser tvetydigheten i Koranen er vers 2:224. Her står ordet «anna», som på arabisk betyr «hvor som helst» og «når som helst». Derfor ble verset: «Deres hustruer er som en åker for dere. Gå da til deres åker anna dere vil.» Sjiamuslimer mener verset tillater analsex, for «anna» betyr «hvor som helst»: Deres hustruer er som en åker for dere. Gå da til deres åker hvor som helst dere vil. Sunnimuslimer mener derimot at dette er en grusom tolkning, for «anna» betyr «når som helst». Da kan menn ligge med kvinner når som helst (unntatt i mensperioden): dag eller natt.


Dette mystiske, tvetydige innhold preger de fleste hellige tekster, men i Koranen er dette veldig klart. Derfor tror mange at Koranen er en samling av motsigelser og motsetninger. Men, gudskjelov, gir disse motsetninger mulighet til flere forskjellige tolkninger.


I den første perioden av islam, da Profeten levde, hadde troen et annet konsept enn dagens tro. I dag forstår muslimene at det som står i Koranen, er Guds ord som er åpenbart til Profeten, bokstavelig. Da kan ingen diskutere, protestere, tvile på den eller fornekte og avvise. Muslimene må bare tro i hjertet og omsette i gjerning og sanser, uten spørsmål eller gransking. Troen i dag er naiv og blind.


Men denne tro ble ikke født med islam, heller ikke stemmer den med det Koranen sier, og det historien forteller. For tvil er et stort kapittel i islams historie. Koranen er også en selvbiografi av profeten Muhammed, og en fortelling om islams historie. Ifølge Koranen har Muhammed selv tvilt på åpenbaringene han fikk. Han lurte altså på om Koranen virkelig var en åpenbaring fra Gud eller om det var selvbedrag.


Når du snakker med Gud, så ber du. Når Gud snakker med deg, er du en profet. Dette var ikke klart for Muhammed. Derfor tvilte han. Han har ikke benektet at han ikke tror helt på det han har kommet med. For Koranen snakket om patriarken Abraham, som i islam er profetenes far:
Abraham, ifølge Koranen (2: 260), tvilte på Guds evne til å vekke de døde. Han spurte Gud: «Herre, vis meg hvordan Du gjør døde levende.» Gud spurte: «Tror du da ikke, Abraham?» Abraham svarte: «Jo, men for at mitt hjerte skal finne ro.» Muhammed kommenterte dette: «Vi har mer rett til å tvile enn patriarken Abraham.» Profeten tvilte, og Koranen bevitner om dette, for Profeten stilte spørsmål til seg selv: «Er det mulig at du oppgir en del av det som er åpenbart deg, for ditt bryst blir trangt.» (Koranen 11:12).


Dette forteller at Muhammed var i ferd med å gi opp en del av Koranen, fordi hans motstandere argumenterte: «Hvorfor er det ikke blitt sendt en skatt ned til Profeten, eller (hvorfor) kommer det ikke en engel sammen med Profeten?»


Et annet sted sier Koranen at de vantro var nær ved å bringe Muhammed i fristelse, bort fra det Gud har åpenbart ham og til å dikte opp noe annet enn det om Oss! Da ville de saktens trykke deg til sitt bryst. (Koranen 17:73)


Dette forteller om Profetens tvil. Og åpenbaringen, altså Koranen, ble presentert som et forslag. «Enten er vi (muslimer) eller dere (avgudsdyrkere) på den rette vei eller på villspor.» (Koranen 34:24). Det vil si at Koranen ikke legger frem en bastant tro, men et forslag: Enten har vi rett, eller dere har rett. Dette er et klart uttrykk for tvilen. Men finner vi et slikt rom for tvil blant muslimer i dag?


Det var heller ikke lett å tro på det som ble åpenbart av Koranen. Profetens muslimske tilhengere tvilte på åpenbaringen i mange sammenhenger. De stilte spørsmål, og noen nektet å akseptere åpenbaringen. De protesterte mot koranversene. Profeten lyttet til deres krav om å endre åpenbaringen. Altså avviste de det de ikke kunne forstå, og nektet å lytte til Guds åpenbarte ord da de oppfattet at det ville skade dem eller kollidere med interessene deres.


Dette har funnet sted der Gud åpenbarte koranverset der Gud selv sier: «Hør profet! Anspor de troende til krig! Finnes det tjue standhaftige blant dere, vil de beseire to hundre! Er det hundre blant dere, vil de overvinne tusen av de vantro!» (Koranen 8:65)


De troende muslimer tok ikke dette verset på alvor. De mente at det var overdrevent å be enhver av dem å slåss mot ti av de vantro. De troende forhandlet med Profeten. De aksepterte ikke Guds forespørsel, for dette var ujevn kamp, og ba Gud via Profeten om å komme med et rimelig og realistisk krav.


Profeten responderte på protesten, og byttet dette verset mot et som sier: «Men Gud har nå gjort det lettere for dere, for Gud vet at det er svakhet hos dere. Så om det finnes hundre standhaftige blant dere, skal de beseire to hundre, og om det finnes tusen, skal de overvinne to tusen, med Guds bifall.» (Koranen 8:66) Altså: Enhver slåss mot to av de vantro. Dette ble akseptert.


Troen i Profetens tid var åpen for protest, diskusjon, dialog med Gud. Troen hadde ikke konseptet om å tro blindt uten å stille spørsmål, uten å protestere. Den troen har kommet i senere tid, da Hanbal-skolen forbød tolkning av Koranen. Ibn Hanbal (død 855 e.Kr.) mente at det ikke er lov å tolke Koranen ut fra egne meninger, men må tolkes ut fra andre koranvers, Profetens tolkning, og måten Profetens forbundsfeller forstod Koranen på. Altså, den som har truffet en riktig mening ved å bruke egen fornuft, har tatt feil likevel. Denne skolen ekskluderte fornuften fra islams historie. Herfra begynte nedgangen i det muslimske samfunnet.

Noen av versene ble ikke praktisert i det hele tatt. For eksempel forkynte Profeten for muslimene uten å kreve betaling eller belønning. Profeten sier i Koranen: «Jeg ber dere ikke om noen lønn for dette, min lønn er en sak for all verdens Herre. (Koranen 26:109) Men det virker som om Profeten/Gud endret mening siden, for senere krevde han honorar for råd og svar på spørsmål. For Koranen sier: «Dere som tror, når dere vil rådslå med Sendebudet, så gi en god gave før deres samtale.» (Koranen 58:12)


Da dette verset ble åpenbart for Profeten, sluttet de troende å stille Muhammed spørsmål, for nå kostet det penger. Profeten diskuterte dette med imamen Ali, sin fetter og svigersønn, som ble den fjerde kalif etter Profetens bortgang: «Hva synes du om jeg krever en dinar for et svar på spørsmål?» Ali svarer: «De makter ikke det.» «Vel, halv dinar?» spurte profeten. Ali svarte: «De makter ikke det heller.»


Ali sier at dette verset ikke ble benyttet av andre enn ham. Ali var den eneste som betalte Profeten for å samtale med ham. Ali forteller at han hadde en dinar. Han vekslet dinaren i 10 dirham. Han betalte Profeten en dirham hver gang han spurte profeten om råd eller hadde et spørsmål.


Profeten måtte erstatte koranverset med et annet: «Er dere betenkt på å gi en god gave før deres samtale? Om dere ikke gjør det, og Gud viser overbærenhet mot dere, så forrett bønnen, betal almissen, og adlyd Gud og Hans sendebud.» (Koranen 58:13)

Samme Koran består av vers om ekteskapet som også er åpne for motstridende tolkninger. De fleste vet at det er tillatt å gifte seg med fire kvinner. «Ta til ekte det som passer dere av kvinner, to, tre og fire. Men hvis dere er redde for ikke å kunne gjennomføre full likhet, så nøy dere med én.» Verset sier at man kan gifte seg med opptil fire. En gammel tolkning mener det er (2 + 3 + 4 =) 9 koner, for det står «to og tre og fire, men det står ikke «eller». Så sier verset: «men under betingelse om at man gjennomfører full likhet». (Koranen 4:3).


Men så sier Koranen et annet sted at menn aldri er i stand til å behandle sine hustruer likt. «Dere vil ikke være i stand til å behandle deres hustruer likt, hvor meget dere enn forsøker å holde på det.» (Koranen 4:129) Altså er flerkoneri forbudt i islam. Begge tolkningene er i omløp i den muslimske verden, mens det å tillate ni koner ikke blir praktisert i vår tid.
Det fins sjelden et kontroversielt koranvers som ikke er blitt tolket på mange måter. Dette er nettopp en reformvennlig realitet, nemlig at flertydighet utfyller og utfordrer entydighet i det muslimske miljøet i Europa også.
 

  • Essayet er publisert i Klassekampen 17. juni 2017

Skal vi forby omskjæring?


 

Illustratør: Kristin Bruun 

Frp vil forby omskjæring av gutter. De som praktiserer omskjæring av gutter er jøder og muslimer. Mange nordmenn som forbudet ikke gjelder for, de som ikke omskjærer sine sønner, er imot dette forslaget. Er det fordi det er Frp som står bak det? Om SV, Ap eller Rødt hadde kommet med et slikt humanistisk lovforslag, ville reaksjonene vært det samme? Skal man i politisk debatt overse lovforslagets gode og humane konsekvenser for gutter med muslimsk og jødisk bakgrunn? Eller veier ikke muslimske og jødiske gutter like mye som å  si imot alt Frp foreslår uansett om det de har kommet med er bra eller dårlig? Er det ikke relevant å debattere lovforslaget ut fra humane verdier, og om lovforslaget er i favær for modernisering av tradisjonene?

ISLAM: Når det gjelder islam er omskjæring en tradisjon som er blitt praktisert i århundrer.  Dette er ikke et tilstrekkelig argument for å fortsette den. Slaveri var også praktisert i århundrer i islam, men det fins ikke lenger noe holdbart argument for å legitimere slaveri. Omskjæring av pikebarn var også en tradisjon enkelte steder.

Likevel fins det mange aktivister i islams verden som ikke ser på omskjæring som en del av islam.

Det fins titalls uttalelser av profeten som bekrefter at omskjæring er profetens vei. Det er riktig. Profetens uttalelser er ikke nok hvis uttalelsene kollidererer med Koranen. Koranen er første kilde. Og det som kolliderer med Koranen, tas ikke som sann kilde.

Det var Abraham, profetenes far, som startet denne tradisjon. Og koranen sier at vi må følge hans vei, for han er et godt eksempel.

Men: Det står i Koranen at vi følger Abrahams spor når det gleder monoteisme. At vi dyrker kun én Gud. Abraham er nevnt 69 ganger. Men det står ingenting om omskjæring i disse 69 koranvers. Om det var omskjæring vi skulle følge, ville profeten Muhammad og de fire første hellige kalifer blitt omskåret.

Profeten ble født omskåret. Slik forteller tradisjonen, men ikke Koranen. Det fins også en annen beretning som forteller at Profeten var i ørkenen da han var en liten gutt, og to engler åpnet hans hjerte og rengjorde ham fra styggedom.

Men alle disse beretninger er svake og kolliderer med Koranen. Historikernes forskning sier derimot noe annet: Det fins ingen beretning om omskjæring i alle de første kilder av islam. Disse beretninger ble skrevet i ettertid. Da mange jøder konverterte til islam, utgjorde de den intellektuelle eliten i religionen. De var bevandret i Toraen (Gamle Testamente) og klarte å overføre omskjæringstradisjon med seg. Disse fortellinger i islams teologi ble kalt for ?De israelittiske beretninger?. I Sharia tas ikke disse beretninger på alvor. De er svake når det gjelder kilde, og ikke i harmoni med koranen. Og alt som kolliderer med Koranen, tas ikke som sannhet av muslimer og teologer som.

Koranen sier ingenting om omskjæring, og vi  kan ikke bruke Koranen i denne omskjæringssak.

I tillegg forstår mange muslimer i vår tid koranens filosofi og retningslinjer på en moderne og human måte: Har Gud skapt mennesket så urent at det må rengjøres med å amputere en levende del av sin penis? Om forhuden var uren, ville Gud ha skapt oss uten den. Men Koranen sier tvert imot: I sura Fikentreet (95:4) og Himmelen revner (82: 7) : Vi skapte mennesket på beste måte. Menneske! Hva har forledet deg vedrørende din høysinnede Herre? Han som har skapt deg, formet deg og gitt deg rette proporsjoner. ?

Gud i Koranen i Kvinnene (4:118-119) advarer oss om å bli som djevelen som Gud har forbannet. Djevelen sa til Gud: «Jeg vil sannelig overta en bestemt del av dine tjenere! Jeg vil visselig lede dem på villspor og vil få dem til å skjære ørene av buskapen. Jeg vil få dem til å forandre Guds skapning!?

Altså, hvis man skjærer av ørene på et dyr, betraktes dette av Gud som djevelens verk, for dette er et forsøk på å forandre Guds skapning. Jeg ber muslimene i Norge å sammenlikne dette med oss som forandrer mennesket som ble skapt i fullkommen tilstand med omskjæring av våre guttebarn. Gud vil ikke akseptere at vi skjærer bort den levende del av hans skapning og påfører det smerte.

 

Myter om omskjæring

De fleste av oss muslimer som ble omskåret, glemmer det. Men opplevelsen hviler i underbevissthetens nederste skuff, som et arr i sjelen. Man kan se konsekvensene om man glemmer smertene. Jeg snakket med mange av mine venner som ble omskåret. De er hjernevasket av århundrelang propaganda om at denne tradisjonen som er støttet av religionen og ?moderne vitenskap?, bekrefter at den er helsemessig bedre og gir immunitet mot en rekke farlige sykdommer.

Det jeg lurer på, er om vitenskap virkelig støtter en slik grusom århundrelang tradisjon som påførte generasjoner av barn smerte og pine?

Svaret er at omskjæring er en omstridt tradisjon, og det foregår en debatt om den i islams verden så vel som i Europa og USA. For det fins folk som støtter den, mens andre protesterer mot den. Forskningen blir tolket til omskjæringens favør. Jeg kan gi et eksempel som er kjent i Europa og var et bidrag til myten om omskjæring:

I det 19. århundre skremte kjønnssykdommene Vesten. Noen betraktet disse sykdommene som guddommelig straff for menneskenes misgjerninger. Mange leger nektet å behandle pasienter som hadde kjønnssykdommer. I år 1855 offentliggjorde en lege en studie om syfilispasienter på et sykehus i London. Legene oppdaget at syfilissmitte blant jøder var betydelig mindre enn andre engelskmenn. Og fordi jødene var den religiøse minoritet som var omskåret, konkluderte legen som gjennomførte studien med at omskjæringen forebygger mot syfilis.

Denne studie ble også publisert utenfor England og ble brukt som dokumentasjon på nødvendigheten av omskjæring. I år 1857 nektet en jødisk lege å omskjære sin sønn. Rabbineren reiste sak mot faren og brukte denne studie som bevis på nødvendigheten av omskjæring. Faren ble berøvet retten til å bestemme over sin sønn. Gutten ble omskåret mot farens vilje.

Denne studien er også blitt brukt i den muslimske verden som den eneste sannhet som bekrefter den ?guddommelige? visdommen bak omskjæringen. Men historikere dementerte denne studien fordi: Jødene bodde isolert i sin ghetto. Dette virket som karantene. I tillegg var det forbudt for kristne prostituerte å ligge med jøder, for da ble begge straffet med døden. Dette hindret at jøder ble smittet.

Da jeg diskuterte omskjæring med en venn fra Syria, tilstod han at det skader barna psykisk. Men han mente at fordelen er større enn ulempen. Han sendte meg link av artikler som mener at omskjæring forebygger kreft.

På arabiske nettsider brukes studier om omskjæring som ble avkreftet. For eksempel hevdes det fremdeles at omskjæring forebygger kreft. Dette er en mening av Abraham L. Wolbarst, en amerikansk jødisk lege som snakket om kreft med leger på fire sykehus i India i 1932. Han mente at årsaken til peniskreft er fuktigheten, hvor det kan dannes bakterier, under forhuden. Når forhuden omskjæres, fjernes fuktigheten, og dermed årsaken til kreft. Moderne forskning avkrefter denne teori. Dett ble testet på aper og rotter, og det viste seg at dette har ingenting med kreft å gjøre.

På slutten av 80-tallet dukket en ny myte opp i Egypt om at omskjæring av gutter og jenter forebygger AIDS. Dette var basert på den jødiske legen Dr. Aaron Finks artikkel i et medisinsk tidsskrift i 1986. Denne legen er en tilhenger av omskjæring av gutter. Han tilstod senere at han ikke klarer å bevise sin påstand. Statistikken viser at det fins 1,1 millioner HIV-smittede i USA. Majoriteten av dem var omskåret.

Mens i hele Europa fins 600 tusen som er smittet av dette viruset. Statistikken fra 1994 viser atmange amerikanere i USA er smittet. Og nesten alle er omskåret.

De fleste studier som forkynner medisinsk støtte for omskjæring, er sprunget ut av tro: For de fleste legene er jøder og de er religiøst motivert. I dag fins ingen påstand for omskjæring som ikke er argumentert mot. For anti-omskjæringsfronten blir stadig sterkere i argumenter og bevis. Men dette er ikke en lett oppgave. Slaveri tok lang tid før det ble avskaffet. Barn som blir omskåret kan ikke gjøre opprør, men de skriker foran foreldre og samfunn, leger og religiøse dogmer. De venter av oss å se på deres lidelse og smerte, utenfor religiøse myter, uten frykt for legenes meninger. Og i den muslimske verden fins også muslimer som argumenterer mot omskjæring, med referanser fra koranen og tradisjonen. Dette tar jeg opp i neste artikkel.

 

Walid al-Kubaisi

PS. Kristin Bruun er kunstner og illustratør, og har i mange år levert kommentartegninger og karikaturer.

 

Er reform i islam mulig?

Illustratør: Kristin Bruun 

 

Da Den islamske staten (IS) ble etablert nord i Irak og i Syria, og da mange kristne og yezidi ble drept og kvinner ble solgt som slaver, ble dette møtt med en strøm av kritikk fra teologer som fordømmer IS.

Men hvordan fordømte de etablerte islam-institusjoner Den islamske statens terroristiske handling  og primitive forståelse av religionen islam? Alle disse etablerte teologiske skoler og teologer som er knyttet til dem, fordømmer kun handlingene IS begår, uten å møte Den islamske staten med teologisk begrunnelse. Tvert imot, handler IS i samsvar med islamsk teologi. Teologer som kritiserer IS, står for samme teologi. Dette er den bitre sannheten mange muslimer ikke var klar over før IS tok kvinner som krigsfanger og brukte dem som sexslaver.  

Disse teologer hører til tre institusjoner som utgjør hele den offisielle islam i vår tid:

Saudi Arabias etablerte institusjoner,

Azhar-universitetet i Kairo,

Islamismens teologer.

 

I Saudi-Arabia har kongen oppfordret teologene i kongeriket til å stå imot Den islamske staten. Ingen av de religiøse institusjoner gav respons. 90% av teologene i Saudi-Arabia støtter IS. Kun 10% av teologene har gitt respons. Det er de som betegnes som maktens teologer, kongen betaler dem lønn og bruker dem. Derfor burde de være de første til å gi positiv respons på kongens forespørsel. Men når saken gjelder islams teologi og de tradisjonelle forankringer, blir lojalitet ikke etter kongens ønske.

Jeg kan gi et eksempel:

 

Fra Saudi-Arabia:

Isa Al-Ghaith, medlem av The Consultative Assembly of Saudi Arabia, altså den rådgivende forsamling i Saudi-Arabia, tok avstand fra bruk av yezidikvinner som slaver. Yezidier er hverken muslimer, kristne eller jøder. Altså er de ?vantro.? IS betrakter yezidikvinner som krigsfanger som kan tas som slaver, eiendom, og utnytter dem seksuelt.

«Slaveri er forbudt i islam,» sa Al-Ghaith.

Han fikk oppstrammer fra den store teologen Saleh Al-Fawzan som er medlem av både The Council of Senior Scholars og The Muslim World League:

«Enhver som hevder at slaveri er forbudt i islam, er uvitende og ateist! Om slaveri var forbudt, ville Koranen ha forbudt det på samme måte som horeri. Slaveri er Guds shari´a, uten smigring og favorisering av internasjonalt samfunn og folk.»

I Kairo:

Alle muslimske teologer i Al-Azhar, sunni-vatikanet, så vel som de offisielle teologer i Egypt kom med en erklæring som betrakter IS som en terroristisk konstruksjon med prinsipper som kolliderer med islams verdier. Erklæringen advarte mot «zionistiske sammensvergelser som bekjemper den sanne islam via grupper som Taliban i Asia, Boko Haram i Nigeria, IS i arabiske land. De er jødiske produkter.»

Den konspiratoriske mentalitet overtar alle uttalelser. Likevel kommer de ikke med teologisk svar, for de vet at shari´as tekster støtter IS sin voldshandling. Derfor finner muslimene ingen religiøs hindring, tvert imot oppfordrer shari´a-tekster til å se på IS som dagens representanter for den autentiske islam.

 

IS erklærte kalifatet. Er det feil i vår tid ifølge islams teologer?

La oss se på Det muslimske brorskapet: Det muslimske brorskaps internasjonale teolog Al-Qaradawi mente at IS ikke er egnet til å erklære kalifatet, og han understreker:  «Vi er mer ivrige etter å opprette kalifatet.»

IS sprenger tilbedelsessteder i lufta (mer enn 76 moskeer og kirker ifølge offentlig media). Ingen har imidlertid protestert på dette teologisk. Det er fordi Profeten Muhammed selv jevnet en moské med jorda, og dette er nevnt i Koranen (9:107) og ble en tradisjon som er praktisert i islams historie. Brorskapets teolog Al-Qaradawi oppfordret til å sprenge i lufta en moské i Gaza i 2009, samme år han oppfordret muslimene til å steine den palestinske president Abbas i Mekka.

IS bruker selvmordsbomber. Da Hamas startet å bruke selvmordsbomber mot Israel, klarte de ikke å finne en teolog som legitimerer selvmord med fatwa. Al-Qaradawi gjorde det, og Brorskapet støttet dem.

Etter at den jordanske flyveren Moaz al-Kassasbah ble fanget og brent av IS, har leder av al-Azhar i Kairo, Sheikh Ahmed al-Tayib uttalte at «IS-medlemmer må straffes ifølge Koranen: korsfestelse eller hakking av lemmer? Altså bekrefter denne reaksjon fysisk avstraffelse som IS» praktiseres.

Dette førte til en reformatorisk tale som president Al-Sisi i Kairo holdt i forbindelse med profetens fødselsdato, før terrorhandlingen i Frankrike mot Charlie Hebdo. President Al-Sisi samlet alle teologer og de religiøse institusjonenes ledere og sa til dem:

«Vi må skille mellom islam som religion og islam som ideologi. Religionen må respekteres. Ideologien må kritiseres. Det er fordi vi, som muslimsk nasjon, ikke kan fortsette å være kilde for terror, drap og uroligheter i verden. Denne shari´ a og ideologi betrakter hele verden som fiender. Det er umulig å fortsette med å tro at 1.6 milliarder muslimer må drepe resten av verdens befolkning som utgjør 7 milliarder mennesker.»

Da sier al-Sisi, som er en veldig religiøs person og en god muslim, at krisen ikke er at det fins ekstremister i alle religioner som vi i Norge ble vant til å hevde. Nei. Han sier at 1.6 milliarder muslimer, som utgjør hele den muslimske verden, har samme ideologi.

Dette forklarer islams krise i vår tid og gir et svar på spørsmål som stilles stadig oftere. «Hva er grunnen til radikalisering blant muslimer og hva er det som produserer IS-krigere i Vesten blant religiøse muslimer?

Men gjelder denne krisen enhver muslim? Er islams port til reform stengt for alltid?

Dette er spørsmålet jeg vil svare på i neste artikkel.

PS. Al-Sisis militære kupp er ikke tatt opp her eller diskutert.  Her tar jeg et sannhetsvitne om islams krise og hvorfor det er så vanskelig å gå ut av flaskehalsen.

https://www.youtube.com/watch?v=POGpIt2U4s4

PS. Kristin Bruun er kunstner og illustratør, og har i mange år levert kommentartegninger og karikaturer.

 

Linda Noor forsøker å tåkelegge hijabdebatten

Det krever kunnskap for å debattere. Det holder ikke med konvertittstatus, Linda Noor.

Tegning; Toufigh Aghili

Linda Noor prøver med utspekulert, klisjéaktig og billig hersketeknikk å vinne debatten. En seriøs og faktabasert debatt krever ærlighet med seg selv og med det andre. Det krever at man ikke mistenker eller fortolker andre i verste mening, bare fordi man har konvertert og ser på verden fra et svært konservativt ståsted. En debatt basert på ideologi og religiøse sannheter fører til intellektuell forurensning av offentligheten, og trekker samfunnet tilbake til middelalderen. Jeg har merket at de religiøse apologeter prøver slike teknikker.

Linda Noor skriver et svar til meg om hijab i verdidebatt.no under tittelen «Alternativ sannhet». Hennes svar er i favør av bruk av den islamistiske hijaben. Hun prøver å snakke om hijaben som om det fins kun én type muslimsk klesdrakt. På denne måten kan hun forkle den politiske hijaben under andre typer tradisjonelle og religiøse klesdrakter.

Jeg har allerede påpekt en rekke faktafeil i svaret hennes i " Konvertitten Linda Noor og det parallelle samfunn", publisert i verdidebatt.no. Men hennes angrep på meg krever at jeg svarer på hennes interessante faktafeil punkt for punkt.

Islam opplever en krise for islam som alle andre tradisjonelle kulturer er i konflikt med modernismen. Krigen fortsatte siden Napoleon erobret Egypt. Islamisme er en reaksjon på modernismen i islams verden. På grunn av denne krisen som islam nå opplever, kommer vi i fremtiden til å oppleve at mange kulturelle og religiøse konflikter vil dukke opp, ikke bare hijab, burqa og burkini.

Vi opplever at hijaben blir religiøst legitimert under begrepet religionsfrihet. Vi ser hvordan hijaben blir legitimert av tolerante islamovenstre under den individuelle frihets navn.

Men vi må ikke glemme andre sider ved denne sak, nemlig at vi har rett til å kritisere. Vi må også ha rett til å se på hijaben på en annen måte enn konservative muslimer, imamer og konvertitter uten å bli anklaget for å være umoralske eller islamofobe. Ingen ønsker å flytte «moralpoliti» fra Saudi Arabia og Iran til Norge for å dominere vår offentlighet.

Vi må forstå det vi opplever i europeisk offentlighet: Det er ikke innslag av religionen islam som er problemet Islam er kompatibel med vestlig demokrati på lik linje med andre religioner. Islam integrerte seg i modernismen i et århundre fra 1. verdenskrig til 1990-tallet. Men problemet er politisk islam, som siden 1928 har dukket opp og erklært krig mot modernismen og sekularismen. Europa har tidligere opplevd en slik kollisjon. Men kristendommen klarte å integrere seg i demokratiet. Islam må følge samme spor. Vi har ingen alternativ til dette.

Vi må også forstå dette, ikke bare som religiøse krav, men som en slags motstand mot det moderne samfunnet.

Påskuddet er religion og individuell frihet. Men kan burkini betraktes som religiøs drakt?

Hvilken imam, hvilken moské, hvilken menighet eller vers i Koranen krever eller godkjenner burkini som religiøs badedrakt?

Ingen!

Den hysteriske religiøsitet Europa opplever pr. idag, er et uttrykk for en krise i islam, heller enn krav om religionsfrihet. Burkini er et symbolsk motstandsmiddel mot det frie, moderne samfunnet. Det er et uttrykk for en «åndelig» krig mot samfunnets friheter og sekulære verdier. Jeg frykter at konsekvensene blir fatale for oss, muslimer.

Og når europeere forsvarer retten til å bruk hijaben utfra den individuelle frihet og religionsfrihet, burde man ikke glemme å se på andre sider av saken: Nemlig, at den friheten en hijabisert kvinne krever, egentlig er et uttrykk for slaveri til en hellig tekst hun følger bokstavelig uten frihet, og friheten til å velge en hijab betyr samtidig å begrense sin egen frihet sammenliknet med andre moderne kvinner. Altså, disse hijabiserte kvinner krever individuell frihet for at de utsletter sin egen frihet, for at de avskaffer sin egen frihet som kvinner. og i skyggen av disse frie hijabistene er mange som blir tvunget til å dekke seg til, med trusler om vold, også i Norge.

Etter å ha lest Linda Noors svar, lurer jeg på om hun virkelig har satt seg inn i emnet, eller om hun med vilje prøver å spille med de norske lesernes uvitenhet om hijaben.

Jeg har alltid behandlet mine meningsmotstandere med respekt. Men jeg har blitt skuffet over mange. For de fleste blander seg i debatten uten kunnskap, mens de hevder de besitter all kunnskap. De viser sterk tendens til å avvise alt de ikke kjenner som konspiratorisk eller usant, slik Linda Noor gjør.

Her er noen eksempler som viser mangel på kunnskap, eller det som verre er: bevisst feilinformasjon, fra Linda Noors side

Hun skriver: «Det finnes også kvinnelige islamister uten hijab.»

Hva?

Linda Noors kan umulig vite hva hun snakker om, med mindre hun bevisst snakker mot bedre viten. Hun skiller ikke mellom ?muslim? og ?islamist.? For det fins ikke i vår verden en kvinnelig islamist uten hijab.

Hun skriver: «Det finnes også islamister som er nasjonalister, sosialister og kapitalister.»

En tradisjonell muslim kan bli nasjonalist, sosialist, kapitalist. For islam er religion. Sosialisme og nasjonalisme er ideologier. Islamismen er en tolkning som forvandlet islam til ideologi, altså islamisme er en politisk ideologi som har som mål å overta makten og styre samfunnet teokratisk med kalifatet som praktiserer shari´a. Islamisme er uansett uforenelig med nasjonalisme, siden islamister anser seg som medlemmer av det overnasjonale muslimske felleskapet «ummaen.» Islamistene betrakter nasjonalistene og sosialistene som vantro, for disse ideologier er dannet av mennesket, ikke av Gud.

Vi vet at blant kristne nordmenn fins det både sosialister og nasjonalister. Vi vet at blant muslimer fins sosialister og nasjonalister. Men det fins ikke kommunister blant nynazister. For nazisme er en ideologi. Kommunisme er en ideologi.

Det Linda Noor sier er faktiske feil. Det finnes ikke kommunister, sosialister eller nasjonalister blant islamister i Norge.

Men hun sier også noe vagt, misvisende og overfladisk:

«Med andre ord: Islamister er en mangfoldig gruppe, med store uenigheter seg imellom og i stadig endring.»

Dette er riktig, men blir satt i en feil sammenheng av Linda Noor. For dette mangfoldet ligger i likhetsrammen. Absolutt alle islamister tror på kalifatet, altså en teokratisk stat styrt av sharia. Islamismen er en bevegelse som har politiske mål. Forskjeller og uenigheter går på måten de vil realisere kalifatet: Den islamske staten har hastverk, mens Brorskapet vil ha det realisert med små steg. Å si at islamistene er mangfoldige og forskjellige, uten å nevne at alle vil opprette kalifatet og styre samfunnet med shari´a, blir misvisende og et bedrag for norske lesere som ikke har innsikt i saken.

Det krever kunnskap å debattere. Det holder ikke med konvertittstatus, Linda Noor. Problemet i Norge er at enhver som har en muslimsk venn blir sett på som ekspert. Enhver konvertitt blir referanse. Enhver som reiser på charterreise en uke til Midtøsten, blir ekspert på Midtøstens konflikter.

 

Eit vitnemål mot hijab



 

Merete Hodnes avvising er ikkje eit åtak på religions-fridomen,
men ei avvising av ein politisk aksjon frå Malika Bayan.

Eg vart kontakta av statsadvokaten i Stavanger med spørsmål om eg ville vitna i saka om frisøren som nekta å klyppa ein kunde som hadde hijab. Eg svara aldri på spørsmålet. Eg ville ikkje vitna i denne saka. Eg er lei av å verta skulda, mistydd og kritisert av hijabstøttespelarar ? om det så er islamistar eller folk på venstresida.

Men til slutt kom politiet på døra, identifiserte seg og sa at det var mi plikt å stilla opp som vitne. Vitnemålet mitt vart difor gjeve over telefon frå heimen min. Her kjem ein nedkorta versjon av det eg fortalde til Gulating lagmannsrett tysdag denne veka:

Statsminister Erna Solberg sa i nyttårstalen at vi må behandla hijabkledde kvinner godt. Eg meiner det same som statsministeren. Det er viktig å visa toleranse for menneske. Men eg meiner samstundes at vi har ei moralsk plikt til å kritisera bruken av hijab. Spørsmålet om hijab er betent, basert på sterke kjensler, men liten kunnskap.

Men no vil eg forklara dette emnet etter beste evne. Og det er viktig å nemna at eg ikkje snakkar i favør av Merete Hodne, for eg kjenner ikkje henne. Og eg er ikkje imot Malika Bayan, for eg kjenner ikkje henne heller. Dei er mine medborgarar. Eg ønskjer dei begge alt godt.

Først vil eg seia at eg i boka Rasisme forklart for barn, som kom ut i 2001, sjølv forsvarte hijaben. Men seinare, etter islamismens frammarsj, innsåg eg at hijaben ikkje berre er ei anstendig klesdrakt som uttrykkjer at ein person er from, men han vert òg brukt som reiskap for forkynning av islam.

Tradisjonelle klede

I hundrevis av år har muslimske kvinner brukt tradisjonelle klede som dekkjer hår og kropp. Men Koranen, religionen, har ikkje kome med bestemte klesdrakter eller faste reglar om korleis kvinner bør kle seg. Berre at kvinner må dekkja brystet fordi kvinner før islam viste venleiken med å pynta seg og visa brystet.

Koranen har berre tre vers om kvinneklede. Desse tre versa kan tolkast på ulike vis: Somme meiner at kvinner må dekkja kroppen, andre tolkar same vers slik at kvinner berre må dekkja brystet, medan andre meiner at kvinner ikkje bør sjå menn og menn ikkje bør sjå kvinner.

Men i praksis var profeten Muhammed open for at kvinner ikkje dekkjer håret, og han tok med seg kvinner til krig og jihad.

Likevel har muslimske kvinner dekt hår og kropp. Dei brukte såkalla anstendige klede.Kvinner i Iran brukte shador. Når vi ser ei kvinne som har shador på seg, forstår vi at denne kvinna er ei muslimsk kvinne frå Iran. Shador signaliserer den iranske kulturelle og nasjonale tilhøyrsla.

Kvinner i Irak bruker abaya. Når vi ser ei kvinne som har abaya på seg, seier vi at ho er ei muslimsk kvinne frå Irak. For abaya er ei nasjonaldrakt i Irak og signaliserer ei kulturell og nasjonal tilhøyrsle.

Når vi ser ei kvinne med pusji på seg, seier vi at denne kvinna er ei muslimsk kvinne frå golf-landa. Har ei kvinne qaftan på seg, høyrer ho til marokkansk kultur.

I Afghanistan bruker kvinner burqa, i Tyrkia bruker kvinner sjal. Dei tradisjonelle klesdraktene signaliserer kvar du kjem frå kulturelt og nasjonalt.

Modernisering

Etter fyrste verdskrigen vart kulturen mange stader i Midtausten modernisert. Kvinner byrja å kasta sløret. Denne moderniseringa fekk ein motreaksjon. Det kom påbod om at kvinner måtte dekkja håret. Drakter som dekte hår og kropp, kalla dei hijab. Kvifor brukte dei ordet hijab, og ikkje andre ord om klesdrakta som til dømes khimar? Kvar kjem hijab frå?

Det har ei historie. Profeten Muhammed ? gud velsigna han, og dykk òg ? inviterte folk til ein bryllaupsfest i profetens hus. Han serverte folk mat. Dei unge muslimske mennene som var på festen, snakka med profetens koner, Aysha og Hafsa. Dei unge mennene åt og ville bli sitjande. Dei ønskte ikkje å gå heim att. Det var meir interessant å snakka med konene. Dette såra profeten.

Etter denne hendinga synte Gud seg, og i eit nytt vers i koranen gav profeten ordre om å laga eit forheng, å hengja ei gardin mellom menn og kvinner. På arabisk heiter gardina hijab.

Hijab vart brukt av kjende fridomskjemparar som skjellsord for kvinnas klesdrakt som dekkjer hår og kropp og isolerer henne frå samfunnet. Målet var å mobilisera muslimane mot klesdrakta som segregerte kvinnene.

To muslimske statsleiarar hadde moderniseringsprosjekt: Atatürk i Tyrkia og Resa Sjah i Iran. Dei prøvde begge å forby slør, tilsvarande mannlege hovudplagg og religiøse symbol. Men, i byrjinga av det tjuande hundreåret byrja også kvinnefrigjeringsrørsler å kasta sløret og kjempa for at kvinner skulle få innpass i utdanning og i lønsarbeid.

Atatürk i Tyrkia avskaffa kalifatet i 1924. Kalifatet er det teologiske regimet der ein kalif styrer landet.

Den muslimske
brorskapen

Fire år etter vart Den muslimske brorskapen stifta som ein reaksjon på denne moderniteten. Organisasjonen kom med ein ideologi som vil oppretthalda kalifatet og eit samfunn som er kjønnsdelt. Dei laga ei drakt som ikkje liknar andre, tidligare drakter. Dei brukte det som uniformering og symbol på ein ideologi. Dei brukte ordet hijab for å seia: «Hijaben som de modernitetsforkjemparar ser på som ein kjønnssegregeringsreiskap, denne hijaben står vi for.»

Ordet pakkis vart brukt av rasistar. Eg brukar ordet pakkis og svarting for å gjera orda ufarlege. Same tenkjemåten brukte islamistane om ordet hijab. Eit skjellsord om segregering vart brukte for å seia «Vi står for segregering. Vi er stolte av dette.»

Denne hijaben vart såleis ikkje berre ei klesdrakt som dekkjer kropp og hår, men eit politisk symbol. I Egypt, under president Sadats regjering, verva islamistane kvinner som kom frå landsbyane til Kairo for å studera. Desse kvinnene bar ei egyptisk, tradisjonell klesdrakt. Kvinnene som vart verva, kasta så den tradisjonelle drakta og byrja bruka hijab i Den muslimske brorskapen. Slik vart hijab eit symbol på forkynning, eit symbol på ei politisk rørsle og eit symbol på eit politisk system som styrer samfunnet med sharia-lova. Det var ikkje berre for å dekkja kropp og hår.

Islam og politikk

Islamistane seier: «Islam og politikk har frå byrjinga av vore tett fletta saman.» Dei seier at islam er éin pakke. Opnar du pakken, finn du politikk og religion. «Take it or leave it.»

Det vil seia at politikk og religion er sameint og ikkje kan skiljast frå kvarandre. Akkurat på same måten som når vi i Vesten, seier at menneskerettar er éin pakke. Ein kan ikkje skilja ytringsfridom frå religionsfridom, ein kan ikkje skilja demokratiet frå fridomen til individet. «Take it og leave it.»

Kvifor er hijaben så viktig for islamistane? Her må vi skilja mellom religionen islam og islamisme som politisk ideologi.

Den muslimske brorskapen er den fyrste islamistiske organisasjonen, og han kjempar mot nasjonalisme og modernisme i Midtausten. Hijaben vert her brukt som «våpen». Hijaben slettar alle kulturelle trekk og alle nasjonale trekk i islam. I dag kan vi ikkje sjå om ei kvinne som brukar hijab, kjem frå Irak, Pakistan, Irak, Iran eller Tyrkia. Å verdsetja kultur eller nasjon er like farleg for islamistar som å dyrka fleire gudar.

Kva er målet med å bruka denne hijaben? Då må vi læra litt om måten islamistane tenkjer på. Når nordmenn ser 50 innvandrarkvinner på gata, utan hijab og med vestlege klede, vil ein ikkje leggja merke til dei. Dei er akkurat som alle andre norske kvinner, kanskje berre med ein litt annan hudfarge.

Men når nordmenn møter 50 kvinner med hijab, vil det festa seg i nordmenns medvit at desse kvinnene er ulike dei sjølve, at dei eksisterer, at dei har ein religion, ein bodskap, at dei er sterke og at dei står for religiøse krav.

Religiøs tilhøyrsle

Mange norske forskarar seier noko anna. Dei seier, basert på samtalar med kvinner som brukar hijab i Noreg, at hijaben er eit symbol på religiøs tilhøyrsle. Men at hijaben berre er eit religiøst symbol, overtyder ikkje oss sekulære muslimar. Om hijaben er eit påbod, ville alle kvinner ha brukt hijab. Men moderate muslimar vel ei liberal tolking. Islamistiske og fanatiske muslimar vel strenge tolkingar som stadfestar bruk av hijab.

 

Linda Sarsour, Muslim Brotherhood-Hamas operative
 

Er Bayan islamist? Det veit eg ikkje. Det er irrelevant i saka. For å vita om ho er prega av det politiske islam, altså islamisme, må ein ha ein samtale med henne. Dei bileta ho har på nettet og i media, fortel at ho brukar ein hijab som verken signaliserer kulturell eller nasjonal tilhøyrsle. Ut frå bileta veit vi ikkje om ho er norsk, pakistansk, arabar eller persar, men hijaben hennar er eit signal på islamisme og sharia. Men det finst òg fotografi som viser det motsette når ho har på seg hijab med rosa farge. Kanskje kjenner ho ikkje til skilnaden.

Det som står for meg som eit mysterium, er kvifor ei religiøs, muslimsk kvinne som held seg til hijab, vel ein frisørsalong der menn kan koma og sjå håret hennar når ho vert klypt. Ingen teolog, ingen religiøs lærd, ingen imam i Oslo eller rundt i verda erkjenner ei slik åtferd som muslimsk.

hits