Skal vi forby omskjæring?


 

Illustratør: Kristin Bruun 

Frp vil forby omskjæring av gutter. De som praktiserer omskjæring av gutter er jøder og muslimer. Mange nordmenn som forbudet ikke gjelder for, de som ikke omskjærer sine sønner, er imot dette forslaget. Er det fordi det er Frp som står bak det? Om SV, Ap eller Rødt hadde kommet med et slikt humanistisk lovforslag, ville reaksjonene vært det samme? Skal man i politisk debatt overse lovforslagets gode og humane konsekvenser for gutter med muslimsk og jødisk bakgrunn? Eller veier ikke muslimske og jødiske gutter like mye som å  si imot alt Frp foreslår uansett om det de har kommet med er bra eller dårlig? Er det ikke relevant å debattere lovforslaget ut fra humane verdier, og om lovforslaget er i favær for modernisering av tradisjonene?

ISLAM: Når det gjelder islam er omskjæring en tradisjon som er blitt praktisert i århundrer.  Dette er ikke et tilstrekkelig argument for å fortsette den. Slaveri var også praktisert i århundrer i islam, men det fins ikke lenger noe holdbart argument for å legitimere slaveri. Omskjæring av pikebarn var også en tradisjon enkelte steder.

Likevel fins det mange aktivister i islams verden som ikke ser på omskjæring som en del av islam.

Det fins titalls uttalelser av profeten som bekrefter at omskjæring er profetens vei. Det er riktig. Profetens uttalelser er ikke nok hvis uttalelsene kollidererer med Koranen. Koranen er første kilde. Og det som kolliderer med Koranen, tas ikke som sann kilde.

Det var Abraham, profetenes far, som startet denne tradisjon. Og koranen sier at vi må følge hans vei, for han er et godt eksempel.

Men: Det står i Koranen at vi følger Abrahams spor når det gleder monoteisme. At vi dyrker kun én Gud. Abraham er nevnt 69 ganger. Men det står ingenting om omskjæring i disse 69 koranvers. Om det var omskjæring vi skulle følge, ville profeten Muhammad og de fire første hellige kalifer blitt omskåret.

Profeten ble født omskåret. Slik forteller tradisjonen, men ikke Koranen. Det fins også en annen beretning som forteller at Profeten var i ørkenen da han var en liten gutt, og to engler åpnet hans hjerte og rengjorde ham fra styggedom.

Men alle disse beretninger er svake og kolliderer med Koranen. Historikernes forskning sier derimot noe annet: Det fins ingen beretning om omskjæring i alle de første kilder av islam. Disse beretninger ble skrevet i ettertid. Da mange jøder konverterte til islam, utgjorde de den intellektuelle eliten i religionen. De var bevandret i Toraen (Gamle Testamente) og klarte å overføre omskjæringstradisjon med seg. Disse fortellinger i islams teologi ble kalt for ?De israelittiske beretninger?. I Sharia tas ikke disse beretninger på alvor. De er svake når det gjelder kilde, og ikke i harmoni med koranen. Og alt som kolliderer med Koranen, tas ikke som sannhet av muslimer og teologer som.

Koranen sier ingenting om omskjæring, og vi  kan ikke bruke Koranen i denne omskjæringssak.

I tillegg forstår mange muslimer i vår tid koranens filosofi og retningslinjer på en moderne og human måte: Har Gud skapt mennesket så urent at det må rengjøres med å amputere en levende del av sin penis? Om forhuden var uren, ville Gud ha skapt oss uten den. Men Koranen sier tvert imot: I sura Fikentreet (95:4) og Himmelen revner (82: 7) : Vi skapte mennesket på beste måte. Menneske! Hva har forledet deg vedrørende din høysinnede Herre? Han som har skapt deg, formet deg og gitt deg rette proporsjoner. ?

Gud i Koranen i Kvinnene (4:118-119) advarer oss om å bli som djevelen som Gud har forbannet. Djevelen sa til Gud: «Jeg vil sannelig overta en bestemt del av dine tjenere! Jeg vil visselig lede dem på villspor og vil få dem til å skjære ørene av buskapen. Jeg vil få dem til å forandre Guds skapning!?

Altså, hvis man skjærer av ørene på et dyr, betraktes dette av Gud som djevelens verk, for dette er et forsøk på å forandre Guds skapning. Jeg ber muslimene i Norge å sammenlikne dette med oss som forandrer mennesket som ble skapt i fullkommen tilstand med omskjæring av våre guttebarn. Gud vil ikke akseptere at vi skjærer bort den levende del av hans skapning og påfører det smerte.

 

Myter om omskjæring

De fleste av oss muslimer som ble omskåret, glemmer det. Men opplevelsen hviler i underbevissthetens nederste skuff, som et arr i sjelen. Man kan se konsekvensene om man glemmer smertene. Jeg snakket med mange av mine venner som ble omskåret. De er hjernevasket av århundrelang propaganda om at denne tradisjonen som er støttet av religionen og ?moderne vitenskap?, bekrefter at den er helsemessig bedre og gir immunitet mot en rekke farlige sykdommer.

Det jeg lurer på, er om vitenskap virkelig støtter en slik grusom århundrelang tradisjon som påførte generasjoner av barn smerte og pine?

Svaret er at omskjæring er en omstridt tradisjon, og det foregår en debatt om den i islams verden så vel som i Europa og USA. For det fins folk som støtter den, mens andre protesterer mot den. Forskningen blir tolket til omskjæringens favør. Jeg kan gi et eksempel som er kjent i Europa og var et bidrag til myten om omskjæring:

I det 19. århundre skremte kjønnssykdommene Vesten. Noen betraktet disse sykdommene som guddommelig straff for menneskenes misgjerninger. Mange leger nektet å behandle pasienter som hadde kjønnssykdommer. I år 1855 offentliggjorde en lege en studie om syfilispasienter på et sykehus i London. Legene oppdaget at syfilissmitte blant jøder var betydelig mindre enn andre engelskmenn. Og fordi jødene var den religiøse minoritet som var omskåret, konkluderte legen som gjennomførte studien med at omskjæringen forebygger mot syfilis.

Denne studie ble også publisert utenfor England og ble brukt som dokumentasjon på nødvendigheten av omskjæring. I år 1857 nektet en jødisk lege å omskjære sin sønn. Rabbineren reiste sak mot faren og brukte denne studie som bevis på nødvendigheten av omskjæring. Faren ble berøvet retten til å bestemme over sin sønn. Gutten ble omskåret mot farens vilje.

Denne studien er også blitt brukt i den muslimske verden som den eneste sannhet som bekrefter den ?guddommelige? visdommen bak omskjæringen. Men historikere dementerte denne studien fordi: Jødene bodde isolert i sin ghetto. Dette virket som karantene. I tillegg var det forbudt for kristne prostituerte å ligge med jøder, for da ble begge straffet med døden. Dette hindret at jøder ble smittet.

Da jeg diskuterte omskjæring med en venn fra Syria, tilstod han at det skader barna psykisk. Men han mente at fordelen er større enn ulempen. Han sendte meg link av artikler som mener at omskjæring forebygger kreft.

På arabiske nettsider brukes studier om omskjæring som ble avkreftet. For eksempel hevdes det fremdeles at omskjæring forebygger kreft. Dette er en mening av Abraham L. Wolbarst, en amerikansk jødisk lege som snakket om kreft med leger på fire sykehus i India i 1932. Han mente at årsaken til peniskreft er fuktigheten, hvor det kan dannes bakterier, under forhuden. Når forhuden omskjæres, fjernes fuktigheten, og dermed årsaken til kreft. Moderne forskning avkrefter denne teori. Dett ble testet på aper og rotter, og det viste seg at dette har ingenting med kreft å gjøre.

På slutten av 80-tallet dukket en ny myte opp i Egypt om at omskjæring av gutter og jenter forebygger AIDS. Dette var basert på den jødiske legen Dr. Aaron Finks artikkel i et medisinsk tidsskrift i 1986. Denne legen er en tilhenger av omskjæring av gutter. Han tilstod senere at han ikke klarer å bevise sin påstand. Statistikken viser at det fins 1,1 millioner HIV-smittede i USA. Majoriteten av dem var omskåret.

Mens i hele Europa fins 600 tusen som er smittet av dette viruset. Statistikken fra 1994 viser atmange amerikanere i USA er smittet. Og nesten alle er omskåret.

De fleste studier som forkynner medisinsk støtte for omskjæring, er sprunget ut av tro: For de fleste legene er jøder og de er religiøst motivert. I dag fins ingen påstand for omskjæring som ikke er argumentert mot. For anti-omskjæringsfronten blir stadig sterkere i argumenter og bevis. Men dette er ikke en lett oppgave. Slaveri tok lang tid før det ble avskaffet. Barn som blir omskåret kan ikke gjøre opprør, men de skriker foran foreldre og samfunn, leger og religiøse dogmer. De venter av oss å se på deres lidelse og smerte, utenfor religiøse myter, uten frykt for legenes meninger. Og i den muslimske verden fins også muslimer som argumenterer mot omskjæring, med referanser fra koranen og tradisjonen. Dette tar jeg opp i neste artikkel.

 

Walid al-Kubaisi

PS. Kristin Bruun er kunstner og illustratør, og har i mange år levert kommentartegninger og karikaturer.

 

Er reform i islam mulig?

Illustratør: Kristin Bruun 

 

Da Den islamske staten (IS) ble etablert nord i Irak og i Syria, og da mange kristne og yezidi ble drept og kvinner ble solgt som slaver, ble dette møtt med en strøm av kritikk fra teologer som fordømmer IS.

Men hvordan fordømte de etablerte islam-institusjoner Den islamske statens terroristiske handling  og primitive forståelse av religionen islam? Alle disse etablerte teologiske skoler og teologer som er knyttet til dem, fordømmer kun handlingene IS begår, uten å møte Den islamske staten med teologisk begrunnelse. Tvert imot, handler IS i samsvar med islamsk teologi. Teologer som kritiserer IS, står for samme teologi. Dette er den bitre sannheten mange muslimer ikke var klar over før IS tok kvinner som krigsfanger og brukte dem som sexslaver.  

Disse teologer hører til tre institusjoner som utgjør hele den offisielle islam i vår tid:

Saudi Arabias etablerte institusjoner,

Azhar-universitetet i Kairo,

Islamismens teologer.

 

I Saudi-Arabia har kongen oppfordret teologene i kongeriket til å stå imot Den islamske staten. Ingen av de religiøse institusjoner gav respons. 90% av teologene i Saudi-Arabia støtter IS. Kun 10% av teologene har gitt respons. Det er de som betegnes som maktens teologer, kongen betaler dem lønn og bruker dem. Derfor burde de være de første til å gi positiv respons på kongens forespørsel. Men når saken gjelder islams teologi og de tradisjonelle forankringer, blir lojalitet ikke etter kongens ønske.

Jeg kan gi et eksempel:

 

Fra Saudi-Arabia:

Isa Al-Ghaith, medlem av The Consultative Assembly of Saudi Arabia, altså den rådgivende forsamling i Saudi-Arabia, tok avstand fra bruk av yezidikvinner som slaver. Yezidier er hverken muslimer, kristne eller jøder. Altså er de ?vantro.? IS betrakter yezidikvinner som krigsfanger som kan tas som slaver, eiendom, og utnytter dem seksuelt.

«Slaveri er forbudt i islam,» sa Al-Ghaith.

Han fikk oppstrammer fra den store teologen Saleh Al-Fawzan som er medlem av både The Council of Senior Scholars og The Muslim World League:

«Enhver som hevder at slaveri er forbudt i islam, er uvitende og ateist! Om slaveri var forbudt, ville Koranen ha forbudt det på samme måte som horeri. Slaveri er Guds shari´a, uten smigring og favorisering av internasjonalt samfunn og folk.»

I Kairo:

Alle muslimske teologer i Al-Azhar, sunni-vatikanet, så vel som de offisielle teologer i Egypt kom med en erklæring som betrakter IS som en terroristisk konstruksjon med prinsipper som kolliderer med islams verdier. Erklæringen advarte mot «zionistiske sammensvergelser som bekjemper den sanne islam via grupper som Taliban i Asia, Boko Haram i Nigeria, IS i arabiske land. De er jødiske produkter.»

Den konspiratoriske mentalitet overtar alle uttalelser. Likevel kommer de ikke med teologisk svar, for de vet at shari´as tekster støtter IS sin voldshandling. Derfor finner muslimene ingen religiøs hindring, tvert imot oppfordrer shari´a-tekster til å se på IS som dagens representanter for den autentiske islam.

 

IS erklærte kalifatet. Er det feil i vår tid ifølge islams teologer?

La oss se på Det muslimske brorskapet: Det muslimske brorskaps internasjonale teolog Al-Qaradawi mente at IS ikke er egnet til å erklære kalifatet, og han understreker:  «Vi er mer ivrige etter å opprette kalifatet.»

IS sprenger tilbedelsessteder i lufta (mer enn 76 moskeer og kirker ifølge offentlig media). Ingen har imidlertid protestert på dette teologisk. Det er fordi Profeten Muhammed selv jevnet en moské med jorda, og dette er nevnt i Koranen (9:107) og ble en tradisjon som er praktisert i islams historie. Brorskapets teolog Al-Qaradawi oppfordret til å sprenge i lufta en moské i Gaza i 2009, samme år han oppfordret muslimene til å steine den palestinske president Abbas i Mekka.

IS bruker selvmordsbomber. Da Hamas startet å bruke selvmordsbomber mot Israel, klarte de ikke å finne en teolog som legitimerer selvmord med fatwa. Al-Qaradawi gjorde det, og Brorskapet støttet dem.

Etter at den jordanske flyveren Moaz al-Kassasbah ble fanget og brent av IS, har leder av al-Azhar i Kairo, Sheikh Ahmed al-Tayib uttalte at «IS-medlemmer må straffes ifølge Koranen: korsfestelse eller hakking av lemmer? Altså bekrefter denne reaksjon fysisk avstraffelse som IS» praktiseres.

Dette førte til en reformatorisk tale som president Al-Sisi i Kairo holdt i forbindelse med profetens fødselsdato, før terrorhandlingen i Frankrike mot Charlie Hebdo. President Al-Sisi samlet alle teologer og de religiøse institusjonenes ledere og sa til dem:

«Vi må skille mellom islam som religion og islam som ideologi. Religionen må respekteres. Ideologien må kritiseres. Det er fordi vi, som muslimsk nasjon, ikke kan fortsette å være kilde for terror, drap og uroligheter i verden. Denne shari´ a og ideologi betrakter hele verden som fiender. Det er umulig å fortsette med å tro at 1.6 milliarder muslimer må drepe resten av verdens befolkning som utgjør 7 milliarder mennesker.»

Da sier al-Sisi, som er en veldig religiøs person og en god muslim, at krisen ikke er at det fins ekstremister i alle religioner som vi i Norge ble vant til å hevde. Nei. Han sier at 1.6 milliarder muslimer, som utgjør hele den muslimske verden, har samme ideologi.

Dette forklarer islams krise i vår tid og gir et svar på spørsmål som stilles stadig oftere. «Hva er grunnen til radikalisering blant muslimer og hva er det som produserer IS-krigere i Vesten blant religiøse muslimer?

Men gjelder denne krisen enhver muslim? Er islams port til reform stengt for alltid?

Dette er spørsmålet jeg vil svare på i neste artikkel.

PS. Al-Sisis militære kupp er ikke tatt opp her eller diskutert.  Her tar jeg et sannhetsvitne om islams krise og hvorfor det er så vanskelig å gå ut av flaskehalsen.

https://www.youtube.com/watch?v=POGpIt2U4s4

PS. Kristin Bruun er kunstner og illustratør, og har i mange år levert kommentartegninger og karikaturer.

 

Linda Noor forsøker å tåkelegge hijabdebatten

Det krever kunnskap for å debattere. Det holder ikke med konvertittstatus, Linda Noor.

Tegning; Toufigh Aghili

Linda Noor prøver med utspekulert, klisjéaktig og billig hersketeknikk å vinne debatten. En seriøs og faktabasert debatt krever ærlighet med seg selv og med det andre. Det krever at man ikke mistenker eller fortolker andre i verste mening, bare fordi man har konvertert og ser på verden fra et svært konservativt ståsted. En debatt basert på ideologi og religiøse sannheter fører til intellektuell forurensning av offentligheten, og trekker samfunnet tilbake til middelalderen. Jeg har merket at de religiøse apologeter prøver slike teknikker.

Linda Noor skriver et svar til meg om hijab i verdidebatt.no under tittelen «Alternativ sannhet». Hennes svar er i favør av bruk av den islamistiske hijaben. Hun prøver å snakke om hijaben som om det fins kun én type muslimsk klesdrakt. På denne måten kan hun forkle den politiske hijaben under andre typer tradisjonelle og religiøse klesdrakter.

Jeg har allerede påpekt en rekke faktafeil i svaret hennes i " Konvertitten Linda Noor og det parallelle samfunn", publisert i verdidebatt.no. Men hennes angrep på meg krever at jeg svarer på hennes interessante faktafeil punkt for punkt.

Islam opplever en krise for islam som alle andre tradisjonelle kulturer er i konflikt med modernismen. Krigen fortsatte siden Napoleon erobret Egypt. Islamisme er en reaksjon på modernismen i islams verden. På grunn av denne krisen som islam nå opplever, kommer vi i fremtiden til å oppleve at mange kulturelle og religiøse konflikter vil dukke opp, ikke bare hijab, burqa og burkini.

Vi opplever at hijaben blir religiøst legitimert under begrepet religionsfrihet. Vi ser hvordan hijaben blir legitimert av tolerante islamovenstre under den individuelle frihets navn.

Men vi må ikke glemme andre sider ved denne sak, nemlig at vi har rett til å kritisere. Vi må også ha rett til å se på hijaben på en annen måte enn konservative muslimer, imamer og konvertitter uten å bli anklaget for å være umoralske eller islamofobe. Ingen ønsker å flytte «moralpoliti» fra Saudi Arabia og Iran til Norge for å dominere vår offentlighet.

Vi må forstå det vi opplever i europeisk offentlighet: Det er ikke innslag av religionen islam som er problemet Islam er kompatibel med vestlig demokrati på lik linje med andre religioner. Islam integrerte seg i modernismen i et århundre fra 1. verdenskrig til 1990-tallet. Men problemet er politisk islam, som siden 1928 har dukket opp og erklært krig mot modernismen og sekularismen. Europa har tidligere opplevd en slik kollisjon. Men kristendommen klarte å integrere seg i demokratiet. Islam må følge samme spor. Vi har ingen alternativ til dette.

Vi må også forstå dette, ikke bare som religiøse krav, men som en slags motstand mot det moderne samfunnet.

Påskuddet er religion og individuell frihet. Men kan burkini betraktes som religiøs drakt?

Hvilken imam, hvilken moské, hvilken menighet eller vers i Koranen krever eller godkjenner burkini som religiøs badedrakt?

Ingen!

Den hysteriske religiøsitet Europa opplever pr. idag, er et uttrykk for en krise i islam, heller enn krav om religionsfrihet. Burkini er et symbolsk motstandsmiddel mot det frie, moderne samfunnet. Det er et uttrykk for en «åndelig» krig mot samfunnets friheter og sekulære verdier. Jeg frykter at konsekvensene blir fatale for oss, muslimer.

Og når europeere forsvarer retten til å bruk hijaben utfra den individuelle frihet og religionsfrihet, burde man ikke glemme å se på andre sider av saken: Nemlig, at den friheten en hijabisert kvinne krever, egentlig er et uttrykk for slaveri til en hellig tekst hun følger bokstavelig uten frihet, og friheten til å velge en hijab betyr samtidig å begrense sin egen frihet sammenliknet med andre moderne kvinner. Altså, disse hijabiserte kvinner krever individuell frihet for at de utsletter sin egen frihet, for at de avskaffer sin egen frihet som kvinner. og i skyggen av disse frie hijabistene er mange som blir tvunget til å dekke seg til, med trusler om vold, også i Norge.

Etter å ha lest Linda Noors svar, lurer jeg på om hun virkelig har satt seg inn i emnet, eller om hun med vilje prøver å spille med de norske lesernes uvitenhet om hijaben.

Jeg har alltid behandlet mine meningsmotstandere med respekt. Men jeg har blitt skuffet over mange. For de fleste blander seg i debatten uten kunnskap, mens de hevder de besitter all kunnskap. De viser sterk tendens til å avvise alt de ikke kjenner som konspiratorisk eller usant, slik Linda Noor gjør.

Her er noen eksempler som viser mangel på kunnskap, eller det som verre er: bevisst feilinformasjon, fra Linda Noors side

Hun skriver: «Det finnes også kvinnelige islamister uten hijab.»

Hva?

Linda Noors kan umulig vite hva hun snakker om, med mindre hun bevisst snakker mot bedre viten. Hun skiller ikke mellom ?muslim? og ?islamist.? For det fins ikke i vår verden en kvinnelig islamist uten hijab.

Hun skriver: «Det finnes også islamister som er nasjonalister, sosialister og kapitalister.»

En tradisjonell muslim kan bli nasjonalist, sosialist, kapitalist. For islam er religion. Sosialisme og nasjonalisme er ideologier. Islamismen er en tolkning som forvandlet islam til ideologi, altså islamisme er en politisk ideologi som har som mål å overta makten og styre samfunnet teokratisk med kalifatet som praktiserer shari´a. Islamisme er uansett uforenelig med nasjonalisme, siden islamister anser seg som medlemmer av det overnasjonale muslimske felleskapet «ummaen.» Islamistene betrakter nasjonalistene og sosialistene som vantro, for disse ideologier er dannet av mennesket, ikke av Gud.

Vi vet at blant kristne nordmenn fins det både sosialister og nasjonalister. Vi vet at blant muslimer fins sosialister og nasjonalister. Men det fins ikke kommunister blant nynazister. For nazisme er en ideologi. Kommunisme er en ideologi.

Det Linda Noor sier er faktiske feil. Det finnes ikke kommunister, sosialister eller nasjonalister blant islamister i Norge.

Men hun sier også noe vagt, misvisende og overfladisk:

«Med andre ord: Islamister er en mangfoldig gruppe, med store uenigheter seg imellom og i stadig endring.»

Dette er riktig, men blir satt i en feil sammenheng av Linda Noor. For dette mangfoldet ligger i likhetsrammen. Absolutt alle islamister tror på kalifatet, altså en teokratisk stat styrt av sharia. Islamismen er en bevegelse som har politiske mål. Forskjeller og uenigheter går på måten de vil realisere kalifatet: Den islamske staten har hastverk, mens Brorskapet vil ha det realisert med små steg. Å si at islamistene er mangfoldige og forskjellige, uten å nevne at alle vil opprette kalifatet og styre samfunnet med shari´a, blir misvisende og et bedrag for norske lesere som ikke har innsikt i saken.

Det krever kunnskap å debattere. Det holder ikke med konvertittstatus, Linda Noor. Problemet i Norge er at enhver som har en muslimsk venn blir sett på som ekspert. Enhver konvertitt blir referanse. Enhver som reiser på charterreise en uke til Midtøsten, blir ekspert på Midtøstens konflikter.

 

Eit vitnemål mot hijab



 

Merete Hodnes avvising er ikkje eit åtak på religions-fridomen,
men ei avvising av ein politisk aksjon frå Malika Bayan.

Eg vart kontakta av statsadvokaten i Stavanger med spørsmål om eg ville vitna i saka om frisøren som nekta å klyppa ein kunde som hadde hijab. Eg svara aldri på spørsmålet. Eg ville ikkje vitna i denne saka. Eg er lei av å verta skulda, mistydd og kritisert av hijabstøttespelarar ? om det så er islamistar eller folk på venstresida.

Men til slutt kom politiet på døra, identifiserte seg og sa at det var mi plikt å stilla opp som vitne. Vitnemålet mitt vart difor gjeve over telefon frå heimen min. Her kjem ein nedkorta versjon av det eg fortalde til Gulating lagmannsrett tysdag denne veka:

Statsminister Erna Solberg sa i nyttårstalen at vi må behandla hijabkledde kvinner godt. Eg meiner det same som statsministeren. Det er viktig å visa toleranse for menneske. Men eg meiner samstundes at vi har ei moralsk plikt til å kritisera bruken av hijab. Spørsmålet om hijab er betent, basert på sterke kjensler, men liten kunnskap.

Men no vil eg forklara dette emnet etter beste evne. Og det er viktig å nemna at eg ikkje snakkar i favør av Merete Hodne, for eg kjenner ikkje henne. Og eg er ikkje imot Malika Bayan, for eg kjenner ikkje henne heller. Dei er mine medborgarar. Eg ønskjer dei begge alt godt.

Først vil eg seia at eg i boka Rasisme forklart for barn, som kom ut i 2001, sjølv forsvarte hijaben. Men seinare, etter islamismens frammarsj, innsåg eg at hijaben ikkje berre er ei anstendig klesdrakt som uttrykkjer at ein person er from, men han vert òg brukt som reiskap for forkynning av islam.

Tradisjonelle klede

I hundrevis av år har muslimske kvinner brukt tradisjonelle klede som dekkjer hår og kropp. Men Koranen, religionen, har ikkje kome med bestemte klesdrakter eller faste reglar om korleis kvinner bør kle seg. Berre at kvinner må dekkja brystet fordi kvinner før islam viste venleiken med å pynta seg og visa brystet.

Koranen har berre tre vers om kvinneklede. Desse tre versa kan tolkast på ulike vis: Somme meiner at kvinner må dekkja kroppen, andre tolkar same vers slik at kvinner berre må dekkja brystet, medan andre meiner at kvinner ikkje bør sjå menn og menn ikkje bør sjå kvinner.

Men i praksis var profeten Muhammed open for at kvinner ikkje dekkjer håret, og han tok med seg kvinner til krig og jihad.

Likevel har muslimske kvinner dekt hår og kropp. Dei brukte såkalla anstendige klede.Kvinner i Iran brukte shador. Når vi ser ei kvinne som har shador på seg, forstår vi at denne kvinna er ei muslimsk kvinne frå Iran. Shador signaliserer den iranske kulturelle og nasjonale tilhøyrsla.

Kvinner i Irak bruker abaya. Når vi ser ei kvinne som har abaya på seg, seier vi at ho er ei muslimsk kvinne frå Irak. For abaya er ei nasjonaldrakt i Irak og signaliserer ei kulturell og nasjonal tilhøyrsle.

Når vi ser ei kvinne med pusji på seg, seier vi at denne kvinna er ei muslimsk kvinne frå golf-landa. Har ei kvinne qaftan på seg, høyrer ho til marokkansk kultur.

I Afghanistan bruker kvinner burqa, i Tyrkia bruker kvinner sjal. Dei tradisjonelle klesdraktene signaliserer kvar du kjem frå kulturelt og nasjonalt.

Modernisering

Etter fyrste verdskrigen vart kulturen mange stader i Midtausten modernisert. Kvinner byrja å kasta sløret. Denne moderniseringa fekk ein motreaksjon. Det kom påbod om at kvinner måtte dekkja håret. Drakter som dekte hår og kropp, kalla dei hijab. Kvifor brukte dei ordet hijab, og ikkje andre ord om klesdrakta som til dømes khimar? Kvar kjem hijab frå?

Det har ei historie. Profeten Muhammed ? gud velsigna han, og dykk òg ? inviterte folk til ein bryllaupsfest i profetens hus. Han serverte folk mat. Dei unge muslimske mennene som var på festen, snakka med profetens koner, Aysha og Hafsa. Dei unge mennene åt og ville bli sitjande. Dei ønskte ikkje å gå heim att. Det var meir interessant å snakka med konene. Dette såra profeten.

Etter denne hendinga synte Gud seg, og i eit nytt vers i koranen gav profeten ordre om å laga eit forheng, å hengja ei gardin mellom menn og kvinner. På arabisk heiter gardina hijab.

Hijab vart brukt av kjende fridomskjemparar som skjellsord for kvinnas klesdrakt som dekkjer hår og kropp og isolerer henne frå samfunnet. Målet var å mobilisera muslimane mot klesdrakta som segregerte kvinnene.

To muslimske statsleiarar hadde moderniseringsprosjekt: Atatürk i Tyrkia og Resa Sjah i Iran. Dei prøvde begge å forby slør, tilsvarande mannlege hovudplagg og religiøse symbol. Men, i byrjinga av det tjuande hundreåret byrja også kvinnefrigjeringsrørsler å kasta sløret og kjempa for at kvinner skulle få innpass i utdanning og i lønsarbeid.

Atatürk i Tyrkia avskaffa kalifatet i 1924. Kalifatet er det teologiske regimet der ein kalif styrer landet.

Den muslimske
brorskapen

Fire år etter vart Den muslimske brorskapen stifta som ein reaksjon på denne moderniteten. Organisasjonen kom med ein ideologi som vil oppretthalda kalifatet og eit samfunn som er kjønnsdelt. Dei laga ei drakt som ikkje liknar andre, tidligare drakter. Dei brukte det som uniformering og symbol på ein ideologi. Dei brukte ordet hijab for å seia: «Hijaben som de modernitetsforkjemparar ser på som ein kjønnssegregeringsreiskap, denne hijaben står vi for.»

Ordet pakkis vart brukt av rasistar. Eg brukar ordet pakkis og svarting for å gjera orda ufarlege. Same tenkjemåten brukte islamistane om ordet hijab. Eit skjellsord om segregering vart brukte for å seia «Vi står for segregering. Vi er stolte av dette.»

Denne hijaben vart såleis ikkje berre ei klesdrakt som dekkjer kropp og hår, men eit politisk symbol. I Egypt, under president Sadats regjering, verva islamistane kvinner som kom frå landsbyane til Kairo for å studera. Desse kvinnene bar ei egyptisk, tradisjonell klesdrakt. Kvinnene som vart verva, kasta så den tradisjonelle drakta og byrja bruka hijab i Den muslimske brorskapen. Slik vart hijab eit symbol på forkynning, eit symbol på ei politisk rørsle og eit symbol på eit politisk system som styrer samfunnet med sharia-lova. Det var ikkje berre for å dekkja kropp og hår.

Islam og politikk

Islamistane seier: «Islam og politikk har frå byrjinga av vore tett fletta saman.» Dei seier at islam er éin pakke. Opnar du pakken, finn du politikk og religion. «Take it or leave it.»

Det vil seia at politikk og religion er sameint og ikkje kan skiljast frå kvarandre. Akkurat på same måten som når vi i Vesten, seier at menneskerettar er éin pakke. Ein kan ikkje skilja ytringsfridom frå religionsfridom, ein kan ikkje skilja demokratiet frå fridomen til individet. «Take it og leave it.»

Kvifor er hijaben så viktig for islamistane? Her må vi skilja mellom religionen islam og islamisme som politisk ideologi.

Den muslimske brorskapen er den fyrste islamistiske organisasjonen, og han kjempar mot nasjonalisme og modernisme i Midtausten. Hijaben vert her brukt som «våpen». Hijaben slettar alle kulturelle trekk og alle nasjonale trekk i islam. I dag kan vi ikkje sjå om ei kvinne som brukar hijab, kjem frå Irak, Pakistan, Irak, Iran eller Tyrkia. Å verdsetja kultur eller nasjon er like farleg for islamistar som å dyrka fleire gudar.

Kva er målet med å bruka denne hijaben? Då må vi læra litt om måten islamistane tenkjer på. Når nordmenn ser 50 innvandrarkvinner på gata, utan hijab og med vestlege klede, vil ein ikkje leggja merke til dei. Dei er akkurat som alle andre norske kvinner, kanskje berre med ein litt annan hudfarge.

Men når nordmenn møter 50 kvinner med hijab, vil det festa seg i nordmenns medvit at desse kvinnene er ulike dei sjølve, at dei eksisterer, at dei har ein religion, ein bodskap, at dei er sterke og at dei står for religiøse krav.

Religiøs tilhøyrsle

Mange norske forskarar seier noko anna. Dei seier, basert på samtalar med kvinner som brukar hijab i Noreg, at hijaben er eit symbol på religiøs tilhøyrsle. Men at hijaben berre er eit religiøst symbol, overtyder ikkje oss sekulære muslimar. Om hijaben er eit påbod, ville alle kvinner ha brukt hijab. Men moderate muslimar vel ei liberal tolking. Islamistiske og fanatiske muslimar vel strenge tolkingar som stadfestar bruk av hijab.

 

Linda Sarsour, Muslim Brotherhood-Hamas operative
 

Er Bayan islamist? Det veit eg ikkje. Det er irrelevant i saka. For å vita om ho er prega av det politiske islam, altså islamisme, må ein ha ein samtale med henne. Dei bileta ho har på nettet og i media, fortel at ho brukar ein hijab som verken signaliserer kulturell eller nasjonal tilhøyrsle. Ut frå bileta veit vi ikkje om ho er norsk, pakistansk, arabar eller persar, men hijaben hennar er eit signal på islamisme og sharia. Men det finst òg fotografi som viser det motsette når ho har på seg hijab med rosa farge. Kanskje kjenner ho ikkje til skilnaden.

Det som står for meg som eit mysterium, er kvifor ei religiøs, muslimsk kvinne som held seg til hijab, vel ein frisørsalong der menn kan koma og sjå håret hennar når ho vert klypt. Ingen teolog, ingen religiøs lærd, ingen imam i Oslo eller rundt i verda erkjenner ei slik åtferd som muslimsk.

Er nordmenn vantro?

FOTO: Maya Al-Saud; Dette er det som imamen skrev på lerretet  mens han forklarte de muslimske kvinnene at de har flyttet fra islams hus, den muslimske verden, til Kufr-hus, vantrohus.

Et møte arrangert av Asker kommune samlet noen muslimske kvinner, de fleste med hijab. De skulle mobiliseres til å innse at islam ikke kolliderer med muligheter til å jobbe. Islam oppfordrer til jobb. Dette er et problem som har hindret muslimske kvinner fra å jobbe. Muligens aksepterer ikke deres menn dette fordi islam, ifølge en konservativ tolkning, ikke oppfordrer til at kvinner jobber.

Konferansieren hadde pakistansk bakgrunn og ga en god presentasjon av imamen i Asker, en kunnskapsrik mann med åpent sinn og positiv innstilling.

Imamen begynte å snakke. Da han åpnet munnen, var det første han gjorde å ta pennen og skrive på lerretet mens han snakket til kvinneforsamlingen: ?Vi må huske at vi har flyttet fra islams hus, til vantro-hus.

Det klassiske verdensbildet delte verden i islams hus, der muslimene er den styrende majoriteten, og de vantros hus som er land der muslimene ikke har makten og er en minoritet. Vår teologi er stappfull av regler, råd og fatwaer om hvordan man oppfører seg i de vantros hus.

Ordet «Vantro,» har en annen mening i den religiøse tradisjon. I det sekulære Norge, oppfattes de vantro annerledes enn blant muslimer. Jeg har venner som er knyttet til hedningssamfunnet. De sier at de er hedninger. Mange nordmenn kaller seg for vantro, kuffar, eller Kafir.  Men blant ateister med muslimsk bakgrunn fins det ingen som aksepterer å kalle seg vantro, fordi «de vantro» sammenliknes med dyr, svin, dritt, etc, og det er tillatt å drepe dem. Å betegne en person som vantro, altså kafir, er svært alvorlig. De vantro drepes i områder der den islamske staten har makt. De vantro blir mobbet, sett ned på?etc.

Denne klassiske deling av verden, er blitt moderert av mange teologer ved at de begynte å dele verden til tre: Islams hus, De vantros hus og paktens hus. Paktens hus er land som har avtale om fred med den muslimske verden, eller de som gir visum eller oppholdstillatelse. For oppholdstillatelse eller visum betraktes som pakt mellom den enkelte muslim og staten/folket. Derfor er det ikke tillatt å betrakte landet for dar al-kufr, altså de vantros hus.

Men paktens hus er fraværende i den islamske statens teologi. Det er kun de mest ekstreme som opererer med denne definisjon og deler verden i kun to hus: De vantros og islams  hus.

Det er svært alvorlig at en imam som blir invitert til et seminar, har denne nedverdigende holdning om våre medborgere:  Det norske folk som har gitt oss mulighet til å bo i landet, har delt med oss alle rettigheter og friheter, deler med oss brød og framtidens skjebne, respekterer oss og vår tro, men vi belønner dem ved å kalle dem vantro. Den mest nedsettende betegnelse for mennesker som betyr at de er en så skitten vederstyggelighet at de ikke fortjener å leve.

 

Dette er ikke representativt for imamer i Norge. Og heller ikke noe som Islamsk Råd kan beskyldes for, heller ikke representanter for Islamsk Råd. Men det er så viktig at Islamsk råd rydder opp i dette, og gir denne imam en advarsel om at dette er moralsk forkastelig, humanistisk nedverdigende og ikke akseptert her i landet .

Hyllest til Maya Al-Saud som reiste seg og protesterte mot imamen og gav ham en oppstrammer.

 

 

Jødar og muslimar

Antisemittisk graffiti på butikkvinduer i Oslo under andre verdenskrig 1941: «Jøde-parasitten skaffet oss 9de april. Palestina kaller på alle jøder. Vi tåler dem ikke mer i Norge.»

Det anti-jødiske synet mellom mange muslimar er så rotfest at det mest er ein konsensus dei ikkje treng å tala høgt om.

 

Om eg spør ein praktiserande muslim som er på veg ut av moskeen i Bagdad, kva syn han har på jødane, vil han svara:

- Dei er det vonde folket som forfylgde alle profetane, drap profeten Muhammed og tok Palestina frå oss. Målet til jødane er å nedkjempa islam.

- Så du likar ikkje jødar, spør eg.

- Berre dei som er mot staten Israel.

- Så kva bør skje med jødane?

- Vi skal stå imot dei og dei vonde planane deira til imamen al-Mahdi kjem i dei siste dagane og Guds lagnad vert oppfylt.

Dette høyrest utruleg ut. Kan ein muslim verkeleg seia noko slikt? Ja, dette er eit syn som vert formidla frå mange imamar og muslimske teologar i Midtausten. Difor kan mange vanlege musli­mar seia det same.

Får ein det same svaret frå norske praktiserande muslimar? Ikkje om ein vanleg etnisk nord­mann stiller det same spørsmå­let. Då får han som svar at jødane er ein av fleire religionar i islam og skal ha vern.

Men om eg, med min muslim­ske bakgrunn, stiller spørsmålet i ein privat samtale med ein tru­ande muslim, kan eg få det same svaret som i Bagdad: Jødane er erkefiendane våre. Dette jøde­hatet kjenner muslimar til, fordi det er ein del av Koranen og den muslimske teologien.

 

INNGRODD

Det vil absolutt ikkje seia at dei truande muslimane i Noreg vil forfylgja jødane. Og her er eit poeng: at i Noreg er prosentde­len praktiserande muslimar langt mindre enn ein trur. Dei sekulære muslimane vert stadig fleire. Men det fortel om kor inngrodd mot­standen mot jødar er hjå mange muslimar. Difor er det ikkje over­raskande at norske jødar opple­ver trakassering frå enkelte nor­ske muslimar, noko reportasjen TV 2 nyleg laga i serien «Vårt lille land», syner.

Frå foreldra arvar mange mus­limske ungdomar den konspira­toriske tenkinga om at jødar sty­rer verda via media, amerikansk lobby og frimurarar verda over. Dette er ein tenkjemåte som for­tel at jødane leier ei verdsomfat­tande samansverjing der dei har kontroll over økonomi og media for å styra verda slik det er for­klart i Sions vises protokollar.

Dei trur at jødar arbeider i løynd for å styra verda. Det har vorte ein så rotfest myte hjå mange muslimar at han mest er ein konsensus dei ikkje treng å tala høgt om. Inspirasjonskjel­dene, opphavet, til desse haldnin­gane er islams heilage tekst som vert forstått som evig sanning. Der er det mange tilvisingar til jødane som fienden.

 

FORGIFTA

Ei av dei viktigaste forteljingane i den islamske tradisjonen som fortel om kor vonde jødane har vore mot muslimane, er fortel­jinga der profeten fekk servert mat av ei jødisk kvinne. Maten til profeten var forgifta. Det vert sagt at ei jødisk kvinne slakta ein sau, marinerte han med gift og grilla han. Ho serverte kjøtet til profeten. Han og nokre av disi­plane hans åt kjøtet. Brått ropar profeten: «Sauen sa til meg at han er blanda med gift. Hent den jødiske kvinna!»

Då profeten spurde henne, tilstod ho: «Eg gjorde det. Eg tenkte at om du verkeleg er send av Gud, vil han verne deg mot gifta. Om du er ein konge, så vil døden gjera at folk unngår vond­skapen din.» Profeten gav ordre om å drepa henne. Men profeten døydde ikkje av måltidet han åt. Han døydde fyrst tre år seinare etter å ha sagt til kona: «Det som kutta hovudpulsåra i hjarta, var maten som den jødiske kvinna serverte meg.»

Denne historia har påverka tilhøvet islam og muslimane har til jødane. På same måte som dei kristne skul­dar jødane for drapet på Jesus, skuldar mus­limane jødane for å ha drepe profeten deira. Denne historia, og mange andre his­torier om jødane, vert fortald til alle musli­mar.

Skal vi koma ut av denne situasjo­nen, må dei harde og forferdelege orda om jødane som pro­feten har sagt i dei muslimske teolo­giske bøkene, tolkast på nytt. Det må seiast tydeleg at dette galdt i profetens tid - ikkje i vår tid. Dei skriftlærde verda over må aktivt kjempa mot slike haldningar hjå muslimar. Islam treng reformasjonar - på same måte som kristendomen har vore gjennom sine reformasjonar.

 

LUTHER

Martin Luther kom òg med dei forferdelegaste utsegner om jødane: «Ved sida av Djevelen har den kristne ingen fiende som er så giftig, så desperat, så bitter som den ekte jøden.» «Set fyr på synagogane og skulane deira. Riv ned og øydelegg husa deira. Ta frå dei bønebøkene og dei talmu­diske skriftene.»

Desse sitata var ikkje einestå­ande i den kristne verda. Eras­mus frå Rotterdam kom òg med sterke anti-jødiske synspunkt. Dei anti-jødiske haldningane har vore ein understraum i delar av den kristne historia heilt fram til den andre verdskrigen.

Men å likestilla antisemittis­men mellom kristne og musli­mar i dag vert feil. Ingen pre­star står i norske kyrkjer i dag og les opp jødekritiske tekstar. Det skjer i islam i dag. Likevel var det svært viktig at Bispemø­tet den 25. november, i forkant av Luther-jubileet neste år, tok kraftig avstand frå den anti-juda­ismen som Luther etterlét seg, og den lidinga som den kristne og kyrkjelege antisemittismen har påført det jødiske folket.

På same måte må dei islamske lærde no fordøma dei jødefiendt­lege tekstane i den islamske tra­disjonen. Og så må dei muslim­ske teologane få mindre makt. Tru må verta ei privatsak.

Gjennom historia har mus­limar og jødar levd godt saman - særleg i periodar der teolo­gane ikkje har hatt stor politisk påverknad. Det fortel oss at det er politisk islam som fyrer opp under denne haldninga.

 

Walid al-Kubaisi

Artikkelen er publisert i Dag og Tid NR. 49, 9.-15. desember 2016

 

Lars Gule, Storhaug og islams krise

 

Då eg las kritikken Lars Gule skreiv om Hege Storhaugs bok Islam. Den 11. landeplage i førre utgåve av Dag og Tid, kjendest det som om mannen hadde lese boka på same måte som ein les menyen på ein restaurant, for å velje den «retten» han likar.

Han saknar ei akademisk, seriøs og metodisk tilnærming til stoffet, og han stolar absolutt på den akademiske metodiske tilnærminga. Men vi har erfart at akademikarar òg kan bomme.

Då eg skreiv i Dag og Tid at Tariq Ramadan er ein misjonær for Den muslimske brorskapen, fekk eg ein metodisk analyse der ein akademikar, ein like begeistra antirasist som Gule, samanlikna Yusuf al-Qaradawi med Ramadan og konkluderte med at Ramadan ikkje misjonerer for brorskapsbodskapen som al-Qaradawi forkynner.

Men den akademiske sanninga kolliderer med realitetane: Leiaren for Brorskapen sa i den egyptiske avisa Al-Ahram, at «Ramadan misjonerer bodskapen vår». Eg reiste til leiaren Mahdi Akef, som sa det same i filmen min om Den muslimske brorskapen. Altså bommar ein akademikar med metodisk tilnærming.

Eg skal verken vurdera eller forsvara boka til Storhaug her, men eg er sterkt kritisk til måten Lars Gule som akademikar og debattant, handsamar ei så viktig bok. Boka er viktig, fordi ho vil få mykje å seia for nordmenns haldningar til muslimar og til innvandringspolitikk. 

Storhaugs bok fortener ei meir nøytral vurdering enn kampstykket til Lars Gule. Artikkelen hans reduserer debatten til ein verbalkrig. Dei ekstreme stemmene i debatten tok opp att og opp att: «Storhaug er useriøs» og «Med denne boka melde ho seg ut av debatten».

Lars Gule skriv at boka hennar ikkje kan takast seriøst. Men kven tek kven seriøst? Eg kjenner mange nordmenn som ikkje ser på Lars Gule som seriøs. Dette vert sikkert sagt om meg òg, slik det blir sagt om alle kontroversielle debattantar som Hege Storhaug eller Thomas Hylland Eriksen. Det er auget som ser. Men at dette sjølvinnlysande faktumet er fråverande i Lars Gules artikkel, får meg til å undra meg over Lars? svertekampanje mot Storhaug.

Storhaugs bok skal ikkje vurderast som pensum i skulen, slik Lars Gule vurderer ho ut frå historiske fakta og korleis dei vert tolka.

Lars Gule henger seg opp i bagatellar med tanke på bodskapen i boka. Kva talar boka om? Boka handlar ikkje om kor mange slavehandelsoffer det var, som Lars etter eit langt reknestykke skriv var 11 millionar. Boka handlar eigenleg svært lite om Dhimmi-statusen var er slik eller slik, eller om kor mykje islamsk kultur og sivilisasjon har bidrege med til verdas utvikling.

Det viktige i boka er islams eksistens i Europa i dag og kva utfordringar denne kriseprega religionen har i eit demokratisk kontinent med demografisk endring, der millionar av muslimske flyktningar bankar på Europas portar og vil inn. Dette er det store spørsmålet. Det er dette Gule burde ha teke tak i.

Eg har òg mange innvendingar mot Storhaugs bok. Gule har rett i at det ikkje finst moskear i Noreg som ikkje skil mellom Mekka- og Medina-islam. Eg er samd med Gule i at ein ikkje kan stenga alle Medina-moskeane i Oslo. Det bryt fundamentalt med sinnelaget mitt.

Men eg forstår kvifor ho seier dette. Fordi Medina-moskeane i Oslo står for sharia og det teologiske systemet som kolliderer med demokrati og respekt for menneskerettane, ei forkynning som er eit brotsverk mot våre unge, oppveksande muslimske born.

Det finst eit mangfald av tolkingar innanfor islam. Men når ein vil sjå kva framtid som er knytt til denne religion i Europa, må ein vera realistisk. Islam er ikkje spastisk. Eit mindretal av norske muslimar går i moskeen kvar veke. 

Men den islam som vil spela ei rolle i verda i dag og i den nære framtida, er den islam som Storhaug snakkar om, og som dessverre kolliderer med Lars? metodiske, akademiske antirasistiske forståing av islam. Det er denne tolkinga av islam som bør leggjast til grunn for debatten om islam og Europas framtid. Og det er denne utviklinga Gule bør vera uroleg over og gå i debatt med Storhaug om.

Walid al-Kubaisi

Lars Gules sin artikkel: http://www.dagogtid.no/storhaug-er-ein-ukritisk-kritikar/

 

Jeg leser kommentarene og jeg ber alle som kommenterer å være saklige. Kommenter innlegget, ikke personene. Vennligst.
Lars Gule er ingen terrorist. Han tok sterk avstand fra hendelsen, og har tatt grundig oppgjør med den, og er i dag en seriøs debattant. 
Debatten har ikke til hensikt å vise at den ene er terrorist og den andre er seriøs. Målet er å skape en ramme for meningsutveksling som beriker tankene og debatten for samfunnets skyld.
Lars er en venn av meg. Han er en fin person med rettferdighetssans. Jeg debatterer ikke med fiender. Jeg debatterer med folk jeg respektererer tross for at jeg ikke er enig med dem. Slik det vises i dette innlegget.
Ærlig debatt beriker. Sjikane skader den som sjikanerer, ikke offeret.

 

Syria-konflikten er blitt en labyrint uten utgang


Syria-konflikten preges av regionale stormakts-ambisjoner, og Putin bruker Pravda for å vise at han ikke farer med tomme trusler.(Foto: Ap)

 

Midtøsten brenner igjen fordi Tyrkia skjøt ned et russisk kampfly. For å forstå denne alvorlige hendelsen må vi forstå bakgrunnen - og litt av historien. 

For Russland har tidligere truet både Tyrkia, Saudi-Arabia og Qatar. Trusselen ble ikke framsatt direkte, men gjennom en lekkasje. Det var den offisielle Pravda-avisen som lekket en rapport. Pravda er kontrollert av Putin selv, siden han var tidligere KGB-sjef: Pravda er talerør for Putin.

Den publiserte rapporten forteller hvordan Russland tidligere har truet triangelet Tyrkia, Saudi Arabia og Qatar. Russland insinuerer at et land som støtter terror, kommer til bli utsatt for rakettangrep som hevn. Denne trusselen ble betegnet som mer alvorlig enn den siste Paris-terroren, ettersom den kan forvandle krig mot terror til en regional krig - som det blir vanskelig for det internasjonale samfunnet å stå nøytral overfor.

Pravda har også minnet om at Putins trusler er alvorlige. Hvordan? Jo, avisen berettet noe som tidligere har funnet sted, og som nå blir avslørt for første gang:

Putin uttalte i 1999 at han ville drepe terroristene, til og med om de satt på sitt toalett. Putin satte sin trussel ut i handling og likviderte Tsjetsjenias krigsprinser, ødela deres hovedstad Groznyj med teppebombing, og drepte Tsjetsjenias tidligere president Zelimkhan Jandarbijev i 2004 etter fredagsbønn i hovedstaden Duha i Qatar.

De som likviderte ham var tre KGB-ansatte som var knyttet til den russiske ambassaden. Qatars myndigheter arresterte dem, men løslot dem senere av frykt for russisk hevn. Russland har tidligere benektet ansvaret for drapet. Nå avslører Pravda dette for å fortelle at de nye trusler kommer til å bli satt ut i handling.

Pravda forteller at Qatar er en av statene som organiserte terrorhandlingen i Sinai-ørken i Egypt. Rapporten undrer seg over at Saudi-Arabia enda ikke er blitt straffet ettersom landet er ansvarlig for terroren 11. september i USA.

Forholdet mellom Qatar og Russland har ikke vært bra. Det har vært spent av både politiske og økonomiske grunner: Qatar skjuler ikke sin støtte til islamistiske bevegelser, og særlig Det muslimske brorskap. Denne støtten skaper uro i Moskva, som møter intense separatistiske aktiviteter av den politiske islam i de muslimske Kaukasusrepublikkene.


Russland legger til grunn Qatars ubegrensede støtte med milliarder av dollar til bevæpnede styrker som kriger mot Syrias regime: Denne lilleputtstaten insisterer på å styrte president Assad fordi president Assad nektet å bygge en gassrørledning gjennom Syria som skulle konkurrere med russisk gass.

Saudi-Arabia prøvde å rekke ut sin vennlige hånd til Russland, og tilbød dem å kjøpe russiske våpen i tillegg til økonomiske investeringer på milliarder av dollar. Dette tilbudet vil skje mot at Russland trekker sin støtte fra president Assad i Syria. Saudi-Arabias kronprins besøkte Moskva to ganger i år for å drive med hestehandel og forføre Russland til å forlate Assad, men Russland endret ikke standpunkt for Assad.

Hvorfor? Det er to grunner for dette:

1)    Araberne mener at Russland er illojale mot sine allierte, og dette er basert på tidligere erfaringer med Saddam Hussein og Gadaffi. Putin prøver nå å endre dette bildet for å vekke tillit hos sine nye allierte.


2)    I tillegg er Russlands ledelse mistenksomme mot Saudi-Arabia. Putin kan ikke glemme Saudi-Arabias rolle i å få Soviet-Unionen til å oppleve historisk militært nederlag med å finansierte Afghanistans mujahedin med 20 milliarder dollar på 1980-tallet. Det er lite sannsynlig at Putin vil tillate samme nederlag igjen i Syria.

Sovjetunionen var da i en dalende fase. Systemet var falleferdig. Ledelsen var nærmest senil og i pensjonsalder. Mens USAs makt var i et oppblomstringsstadium. I dag er situasjonen snudd; Russland har en sterk ledelse av unge menn, Russlands makt stiger og vinner stadig terreng etter at Russland gjenvant sin økonomiske og militære makt. Mens USAs makt er blitt preget av svakhet og retrett pga Midtøstens utmattelseskriger.

Putin kan ikke tilgi Qatars eller Tyrkias rolle i å ødelegge for Russlands strategiske våpen, nemlig gass.  Heller ikke kan han tilgi Saudi-Arabias rolle i å drukne de internasjonale markeder med billig olje for å skade Russlands og Irans økonomi. Saudi-Arabia har gjort dette fordi Russland og Iran støtter Syrias regime.

Adel al-Jubeir, Saudi-Arabias utenriksminister, uttalte på en arrogant måte at president Assad må gå av uansett om det er på et fredelig vis eller med krig. Russlands utenriksminister Sergej Lavrov mumlet i høyttaleren: "Dårskap", og neglisjerte uttalelsen med å begynne å fikle med sin mobiltelefon og lese tekstmeldinger.

Saudi-Arabia dempet sin provokasjon de siste to ukene etter Russlands trussel. Det virker som om Saudi-Arabia innså at USA ikke vil krige med Russland for å forsvare Saudi-familien, og at Russland lett kan støtte shia-minoritetene i Saudi-Arabia eller Houthier i Yemen som Saudi-Arabia er blandet inn i krigen med. Dette vil skape et stort problem for Saudi-kongefamilien.

Pravda-avisen siterte en nær venn av Putin for å fortelle om atmosfæren som omgir president Putin:

Midtøsten-ekspert Yevgeny Satanovsky uttalte at Saudi-Arabia og Qatar må frykte Moskva slik man frykter kolera. Satanovsky sa tidligere i september 2013 at den raskeste løsning på Syrias konflikt er å bombe Duha og Riyadh, Qatars og Saudi-Arabias hovedstader.

Dette er akkurat nå ingen fjern fantasi, for Russland kan begå en slik handling, angripe Saudi-Arabia eller Qatar, med å benytte sin rett til selvforsvar nedskrevet i artikkel 51 i FN-pakten.

Russland kan legitimere dette med å henvise til USAs angrep på Afghanistan etter 11.september. Putin mener at det russiske passasjerflyet som styrtet på Sinai-halvøya i Egypt, og hvor 224 passasjerer ble drept, er en krigserklæring mot Russland. Russland mener at dette svarer til angrepet den 1. september 2011. Putin anklaget Qatar direkte for å ha en rolle i terroren.

Kort sagt virker det som om Russland prøver å gjenskape sin tapte makt. Putin har tatt mange skritt for å dele verden i to fronter og har alliert seg med Egypt, Iran, Jordan og et samarbeidsforhold til Afrika. Nå står bare å gjengjelde Tyrkia. For dette er avgjørende for Russlands image i verden og vise at Russlands trussel er alvorlig og ikke bare løse ord.


Tyrkia er også et stolt land, og ville signalisere at Russlands trusler ikke virker avskrekkende på landet. Tyrkia har også sine ambisjoner, og støtter turkmenere som bor i Syria. Tyrkia vil støtte de tyrkiske minoriteter slik Russland støtter russiske minoriteter i andre land som i Ukraina. Tyrkia ser også på Russland som okkupantmakt, og Erdogan, med den islamistiske ideologi som han tror på, kan ikke glemme at Anapa, Sotsji og andre byer ved Svartehavet tidlligere var under tyrkisk makt og som Russland senere annekterte.

Dette kan ikke Recep Tayyip Erdoðan glemme, ettersom han er overbevist av den islamistiske ideologi og han representerer den ottomanske arven, noe ledelsen av partiet ikke benekter.

Islamistene som hører til alle fraksjoner rundt i verden, ser på Ardogan som en vellykket muslimsk kalif. Tyrkia bygde et praktfullt presidentpalass som passer for en sultan. Det hvite hus og det russiske Kreml blir som beskjedne hytter i forhold til størrelse av dette palasset. I sin siste tale røpte Ardugan sine ambisjoner:

Han talte som en ottomansk sultan og med veldig kraft fortalte han at på den andre siden av grensen bor "våre slektninger" - og at "de er en del av vår UMMA, altså det muslimske felleskapet".

"Umma" er et konsept islamistene bruker for å ikke erkjenne de nasjonale grenser, men kun folkets enhet i troen.

Definisjonen av terror mellom Russland og Tyrkia strider mot hverandre: Russland vil forsvare Assads regime, og derfor angriper de alle bevæpnede grupper i Syria, både den islamske staten IS og resten av syriske motstandgrupper. Alle disse er terrorister ifølge russisk definisjon. Mens Tyrkia ser på Assads regime som eneste mål. Et oppløst Syria vil gi Tyrkia mulighet til å annektere turkmenernes byer og områder.

Om IS forsvinner, vil kurderne dominere området istedenfor IS. Og dette betraktes som trussel for Tyrkia. IS for Tyrkia er tryggere enn kurderne. Tyrkia, det sekulære, har siden 1923 ikke blandet seg i andre lands anliggende, til og med når det gjelder de tyrkiske minoriteter i den arabiske verden. Nå reiser Ardugan sitt krav for minoritetene for første gang etter at Ataturk ikke klarte dette.

Det er vanskelig å forstå dette direkte. Hvorfor? For Ardugan hadde et vennskapsforhold til Assads familie før denne konflikten oppsto. Han kunne ha bedt Assad om å gi turkmenerne i Syria de kulturelle rettighetene de har krav på. Han gjorde det ikke. Men nå, ettersom Syria er i ferd med å oppløses, og Russlands rolle vil ødelegge for Tyrkias ambisjoner, kan kravet reises igjen. Russland, etter nedskytingsepisoden av flyet, vil uten tvil ikke spare turkmenerne i Syria for bombing, også som en del av hevnen mot Trykia. Derfor prøver Tyrkia med å stå på sine krav.

Det er svært vanskelig for Russland å gjenopprette Syrias stabilitet uten Tyrkia. For sunnimuslimer i Irak og Syria og resten av Midtøsten, er mer lojale mot Ardugan enn at de vil akseptere et syrisk regime under russisk kontroll.

Dette skaper enda mer kompliserte konflikter i hele Midtøsten, og Putins vyer vil ikke så lett kunne hindres.

Syria-konflikten er blitt en labyrint uten utgang.

 

Ny blogg!

Velkommen til blogg.no! :)

Dette er det aller første innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget før.

Trenger du litt starthjelp finner du våre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vår engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
Ønsker du å gjøre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for å samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjør det lettere å finne innlegg om akkurat det temaet du søker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vårt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkår for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

Nå som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vær dog oppmerksom på at det alltid må være minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig å redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Når du skal logge inn neste gang kan du gjøre det fra vår forside på http://blogg.no/.

 

Vi håper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkår | om oss | kontakt oss | infobloggen

 

hits